Retten refser barnevernet etter at kvinne ikke fikk prøve foreldre og barn-institusjon

Mener hun og barna burde fått teste det, men at det nå er for seint.

BEKYMRET: Advokat Arne Seland. Foto: Sindre Granly Meldalen / Dagbladet
BEKYMRET: Advokat Arne Seland. Foto: Sindre Granly Meldalen / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det hevdes ofte at barnevernet overtar omsorgen for barn for sjelden, at de ikke tar tak i nok saker. Det kan stemme. Men jeg er mer bekymret for at de kanskje tar tak i feil saker, sier advokat Arne Seland til Dagbladet.

Han representerer en kvinne fra Troms som i fjor mistet omsorgen for to barn. Barna er nå plassert i fosterhjem og omsorgsovertakelsen ble stadfestet av Nord-Troms tingrett i desember i fjor.

Både advokaten og kvinnens fastlege reagerer på avgjørelsen. Fastlegen sier han nå tenker seg om én ekstra gang før han kontakter barnevernet.

Sa nei  Kvinnen ønsket selv at hun og barna kunne flytte inn på en foreldre og barn-institusjon, et barneverntiltak som blant annet kan tilbys nybakte foreldre. Hun ønsket å få bistand for å ivareta den daglige omsorgen for barna sine selv, og vise barnevernet at hun kunne ta vare på dem.

Det sa barnevernet nei til. Tingretten konkluderer med at dette kunne vært et passende tilbud. Men siden barna har bodd i flere måneder borte fra sin mor, mener retten det ikke er aktuelt lenger.

- Slik retten ser det kunne det likvel tenkes at en heldøgns foreldre og barn-institusjon ville være lettere for mor å forholde seg til, med de klare rammer og den forutsigbarhet det gir. Etter rettens syn kunne det vært hensiktsmessig at et slikt tilbud var forsøkt av barneverntjenesten før omsorgsovertakelsen. Retten kan imidlertidig ikke se at dette vil være et hjelpetiltak som vil være aktuelt å sette inn i dag. Ut fra dagens situasjon, som vil være omsorgsmessig mer krevende enn den var før, vil det være mest sannsynlig at mor ikke vil kunne gi tilstrekkelig omsorg til barna, heter det i dommen.

Reagerer Advokat Seland reagerer på at dette ikke ble forsøkt.

- Det er et godt tilbud som hun ønsket å benytte seg av. Retten slår fast at det kunne vært hensiktsmessig. Det er problematisk at barnevernet overtok omsorgen uten at det var forsøkt. Da kunne hun fått vist sin omsorgsevne og fått råd og veiledning, sier Seland til Dagbladet.

Barnevernet i den aktuelle kommunen mente foreldre og barn-tilbudet ikke ville være hensiktsmessig, fordi kvinnen avsluttet et såkalt hjemmebasert tiltak. De mener hun ikke vil kunne «nyttiggjøre seg» av tilbudet.

Ikke enig Barnevernet i den aktuelle kommunen er ikke enig i kritikken fra retten.

- Hun ytret ønske om foreldre og barn-institusjon først da saken allerede var under behandling i rettssystemet. Vår erfaring er at foreldre i en slik presset situasjon kan samtykke til det meste for å beholde omsorgen, men at det ikke nødvendigvis ligger en problemerkjennelse bak. Vi står fast på at vår vurdering var riktig, med tanke på historikken og hva som ble ansett som barnas beste, sier Steffi Klein, konstituert enhetsleder i barnevernstjenesten i den aktuelle kommunen.

Tromskvinnen sier hun «opplever at alt jeg har gjort er blitt brukt mot meg».

- Jeg ba om å få bo på foreldre og barn-institusjon, slik at jeg kunne få vist at jeg har et normalt samspill med barna mine. Situasjonen var helt annerledes da jeg avsluttet hjemmetiltaket. Da hadde jeg nettopp oppdaget at jeg var gravid igjen, jeg var mye syk og jeg hadde akkurat kommet meg ut av et dårlig forhold. Det skjedde så mye at jeg ikke klarte å forholde meg til alle avtalene, sier hun.

- På tilbudssiden Barnevernstjenesten sier de «hele tiden har vært på tilbudssiden».

- Men vi opplevde at hun gjorde seg utilgjengelig og at hun ga uttrykk for at hun «kunne alt». Da hun til slutt ønsket å prøve foreldre og barn-institusjon, hadde vi ingen grunn til å tro at motivasjonen hennes faktisk hadde endret seg, sier Klein.

- I utgangspunktet jobber vi etter et mildeste inngrep-prinsipp, hvor vi forsøker med ulike hjelpetiltak først. Men det forutsetter at den foresatte viser en problemerkjennelse.

Bekymringsmeldinger Barnevernet ble koblet inn i 2009 etter en bekymringsmelding fra fastlegen, da hun ikke dukket opp til en føllingtest. I 2010 kom en ny bekymringsmelding, knyttet til mors forhold til det eldste barnets far, som hadde rus- og psykiske problemer.

I 2011 kom det en nok en bekymringsmelding, da faren ble pågrepet for bruk og besittelse av narkotika. Det eldste barnet var da i farens leilighet. Kvinnen sier hun ikke lenger har kontakt med ham.

- Jeg brøt all kontakten med ham for over to år siden, sier hun.

Kommunen forsøkte et såkalt hjemmebaserte tilbud, som altså til slutt ble avsluttet fra kvinnens side. Ifølge retten konkluderte de i sin rapport, med forbehold om at det var gjennomført få observasjoner, at hun hadde flere ferdigheter som fremmet barnets utvikling, spesielt i lekesituasjoner. De konkluderte også med at hun trengte veiledning på områdene «tydelig voksenledelse og klar grensesetting».

Mor på nytt De konkluderte med at barnet fungerte «aldersadekvat» og fikk god stimulering. Samtidig knyttet de bekymring til «mors evne til samarbeid» (med barnevernet) og «til å skape stabilitet og kontinuitet i det daglige».

Hun fikk barn på nytt i januar i fjor.

Barnevernet observerte da familien på nytt i mars. Kort tid etter fattet de et akuttvedtak om omsorgsovertakelse.

Barnevernet har ikke funnet holdepunkter for at det yngste barnet har særlige omsorgsbehov. De konkluderer med at barnet er blidt og fornøyd, er sterk i kroppen og ligger foran i utvikling. Samtidig mener de at det eldste barnet har en uttrygg tilknytning til mor. De begrunner dette blant annet med at barnet ikke har vist tydelig glede når det har møtt mor etter overtakelsen og ikke fortvilelse eller liknende ved adskillelse, noe retten slutter seg til.

Var skeptisk til vaksinering Retten mener barna ikke har opplevd noen mangler når det gjelder mat, stell og hygiene. Barnevernet har vært bekymret for at mor på et tidspunkt var skeptisk, på prinsipielt grunnlag, til vaksinering.

I retten sa hun at hun nå hadde endret syn på dette. Retten var også skeptisk til å legge vekt på dette. Samtidig er retten enig med barnevernet at mors ustabilitet, sinne og humørsvininger er bekymringsverdige momenter. Advokat Seland argumenterte i retten med at dette sinnet var knyttet til situasjonsskapte hendelser, hvor det har vært forståelig at hun har reagert.

Barnevernet mener også at moren har en noe passiv holdning til potensielt farlige situasjoner.

- Ikke undersøkt godt nok Advokaten mener forholdene ikke er sjekket ut i tilstrekkelig grad og at det ikke er faktisk grunnlag for dem. Kvinnen selv sier:

- Jeg opplever at barnevernet egentlig ikke har undersøkt saken godt nok. Og det de har observert har de tatt ut av sin sammenheng.

- At jeg ikke møtte opp til kontrollene med det første barnet mitt, skyldtes en misforståelse. Og jeg var skeptisk til vaksiner, fordi jeg selv har vokst opp med en mor som har vært skeptisk til det. Men jeg har forandret mening der, sier hun.

Barneverntjenesten sier disse forholdene alene ikke er grunnen til at de gikk inn for omsorgsovertakelse.

- Men samarbeid med helsevesenet vil alltid være endel av bildet i saker som dette, sier Klein.

Fastlegen reagerer Kvinnens fastlege Kjetil Karlsen vitnet i tingretten. Han skjønner verken barnevernets ønske eller rettens avgjørelse.

- Som hennes og barnas fastlege hadde jeg ingen informasjon som tydet på omsorgssvikt, sier Karlsen til Dagbladet.

- Som fastlege får en ganske raskt et inntrykk av folk og samspillet mellom dem og barna. Jeg oppfattet hennes som passe grensesettende og tilstedeværende. Jeg vitnet i retten fordi jeg hadde sett såpass mye til henne og barnet at jeg ikke kunne forstå hvorfor de ønsket omsorgsovertakelse. Det er er milevis forskjell mellom inntrykket jeg har av henne som mor og det bildet som ble tegnet fra barnevernet, sier Karlsen.

- Jeg opplever at hun har rimelige forklaringer på det som har skjedd. Når faktum er omstridt, som i denne saken, mener jeg det eneste fornuftige ville vært å få bedre informasjon om situasjonen. Da ville et opphold på et foreldresenter vært en god løsning. Det framstår som helt hårreisende at de ikke fikk mulighet til et slikt opphold, sier Karlsen.

Fastlegen mener barnevernstjenesten har gått litt utenfor sitt fagområde.

- De har krevd at hun skal til sykehuset for utredning, når hun hadde spurt en fysioterapeut og lege om det var grunn til det, og de mente det ikke var grunn til det. At hun var skeptisk til vaksinering kan heller ikke være noen grunn til at barnevernet skal gripe inn, sier Karlsen.

- Det er klart at barnevernet må overta ansvaret i en del saker. Men jeg oppfatter at barnevernet i enkelte saker ikke gjør nok for å tilby gode hjelpetiltak og veiledning, og i stedet opptrer mer som etterforskere og anklagere, sier Karlsen.

Stabil økonomi Advokat Seland påpeker at kvinnen nå har stabil økonomi og at hun har hatt samme bopel siden høsten 2011. Han mener situasjonen er lei.

- Deres begrunnelse for å ikke prøve foreldre og barn-institusjon er at de ikke klarer å samarbeide med henne. Men helsesøster, fastlege, arbeidsgiver og barnehagen forteller imidlertid om meget godt samarbeid med mor. Barnevernet i tromsø må gå i seg selv. Det er de som ikke kan samarbeide med henne og konsekvensene er at to små barn blir fratatt muligheten til å vokse opp med sin mor.

- Barna mister kontakt med sin mor og resten av sin biologiske familie. Siden de er i hvert sitt fosterhjem, mister de også kontakten med hverandre, sier Seland.

Kvinnen opplever hverdagen uten barna slik:

- Å bli tatt fra barna sine er noe av det verste som kan skje et menneske. Savnet og sorgen forfølger meg.

Bekymret Fastlege Karlsen, som i 2011 ble hedret for sitt sivile mot og som tok i mot årets fastlegepris som en av lederne av fastlegeaksjonen i 2012,  sier han nå tenker seg om én ekstra gang før han kontakter barnevernet. Han mener barnevernet i for stor grad reagerer med sanksjoner i stedet for støttetiltak.

- Som lege har jeg en lovpålagt plikt til å varsle barnevernet hvis jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt i hjemmet. Mine erfaringer som lege med barnevernet i Tromsø er dessverre at de har lite ressurser til hjelpe- og støttetiltak, og at de kan være for offensive og lite skjønnsomme, sier Karlsen til Dagbladet.

Steffi Klein sier barnevernstjenesten beklager at Karlsen opplever den generelle situasjonen slik.

- Vi arbeider spesielt med å forbedre hjelpetiltakene våre og mener vi er godt i gang med det. Det er blant annet en del veiledningstilbud som tidligere var statlige, som vi nå er i ferd med å kunne tilby i det kommunale barnevernet, og vi mener det gir bedre kvalitet på tjenestene, sier Klein.

Involverte seg Karlsen involverte seg for noen år siden personlig i en annen barnevernsak, da han var fastlege for en alenemor. Han fant ut at hun skulle kalles inn til kommunen og at barnevernsvakta skulle ta over det ene barnet og at det skulle besluttes omsorgsovertakelse. Han skjønte ikke at det skulle være nødvendig. Han fikk kvinnen og barnet inn på et mor-barn-senter i Trondheim, og kjøpte selv flybilletter til kvinnen og barna, og fløy ned sammen med dem. Hun fikk en god rapport fra senteret og vant overtakelsessaken i retten.

Kvinnen bekrefter overfor Dagbladet Karlsens framstilling av historien.

- Jeg har fortsatt kontakt med henne og det går bra med både henne og barna, sier Karlsen til Dagbladet.

REAGERER: Fastlege Kjetil Karlsen. Arkivfoto: Ingun A. Mæhlum/Dagbladet
REAGERER: Fastlege Kjetil Karlsen. Arkivfoto: Ingun A. Mæhlum/Dagbladet Vis mer