Retten til å bli skremt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

• De siste dagene har flere voldshendelser skaket opp mange mennesker. På ny er det også reist spørsmål om forholdet mellom psykiatri, kriminalitet og soning. Først ble en fange skutt utenfor tinghuset i Mysen mens han var under politibevoktning. I går gikk en tidligere psykiatrisk pasient amok med en hagle på Kjeller utenfor Oslo. Samtidig ble det kjent at 41-åringen som knivstakk flere og drepte en person på trikken i Oslo, nå får bevege seg utenfor Dikemark sykehus uten tilsyn. Det er høyst forståelig at mange blir skremt når slike episoder hoper seg opp. Det er høyst nødvendig at det blir stilt spørsmål om kvalitet, ressurser og metoder i hele justiskjeden, fra etterforskning til soning og behandling.

• Samtidig er det viktig at vi bruker denne uroen på en konstruktiv måte. Det er lett å rope på et høyere straffenivå, men det finnes ikke noe belegg for at en økning fra dagens nivå vil minske kriminaliteten. Det er forståelig at vi rister på hodet når tidligere psykiatriske pasienter begår lovbrudd, men vil vi virkelig sperre mennesker inne på ubestemt tid? Er det sikkert vi ønsker at tinghus og politistasjoner skal være festninger med bevæpning og høyt sikkerhetsnivå? Spørsmålene og dilemmaene står i kø fordi mange og viktige hensyn skal avveies. På justissektoren finnes ikke de snarveier enkelte politikere vil ha oss til å velge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer