Retten til tro, og til kritikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er julaften og i løpet av dagen og kvelden

avvikles ritualer med sterkt trosinnhold, kraftige

kommersielle markeringer, materiell overflod og

verdifullt samvær. Julas omfang og tyngde er så

stor at den setter sitt preg på det meste, også på

dem som har en annen religion eller er uten tro.

Det skjer parallelt med at tradisjonell tro og ulike

religionserstatninger er på frammarsj. Kristne

menigheter melder om vekst og islam har lenge

gjort store klyv framover når det gjelder

oppslutning. Samtidig foregår det et internasjonalt

oppgjør om terrorisme som har religiøse

komponenter på begge sider.

Slik er bakgrunnen for regjeringens forslag om

å innføre et særskilt, rettslig vern av visse sider ved

religiøs tro. I forslaget til ny straffelov foreslår den

å avskaffe den sovende blasfemiparagrafen og

erstatte den med et forbud mot «kvalifiserte

angrep på religion eller livssyn». I begrunnelsen

heter det bl.a. at angrep på trossetninger og livssyn

vil kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i

negativ retning. Videre heter det at et straffansvar

som «verner ulike religioner og den enkeltes

religiøse følelser» kan avverge alvorlige konflikter

Artikkelen fortsetter under annonsen

i samfunnet. Det understrekes at kritikk av

troslærdommer fremdeles vil være beskyttet

av ytringsfriheten.

Så enkelt er det ikke. Å etablere en rettslig skille

mellom kritikk og krenkelse har likhetstrekk med

å streke opp grenser i sand. Viktigst er likevel at

religiøse trossetninger ikke bør ha noe særskilt

vern. Akkurat som trosfriheten gir anledning til

å spre holdninger mange opplever som diskriminerende og forhånende, må ytringsfriheten ha rom for beske og harde angrep på religionen. Å behandle religiøse følelser som et slags minoritetsvern, slik regjeringen gjør, er derfor helt utenfor mål. Den burde heller ha holdt fast på sitt eget utgangspunkt, dvs. at straff normalt ikke skal brukes for å verne moralske eller religiøse normer.