Rettferdig fordeling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Arbeiderpartiets medlemmer får et debatt-hefte om fordelingspolitikk som påskelektyre fra partileder Thorbjørn Jagland. Fordelingspolitikken skal være hovedtema på partiets landsmøte til høsten, og forslag til endring og utvikling av partiets linje på dette området skal nå drøftes i partiorganisasjonen.
  • Vi forstår godt at Arbeiderpartiet ser behov for å gå kritisk gjennom sin fordelingspolitikk. Partiet har hatt regjeringsmakten i nesten hele etterkrigsperioden. Status før inngangen til et nytt årtusen er at flere grupper har falt utenfor velstandsutviklingen, og at det fortsatt er svært store ulikheter i folks livssituasjon. Når Thorbjørn Jagland vil ha en ny fordelingspolitikk, holder det ikke som begrunnelse at det ofte er vanskeligere å utvikle ny politikk i posisjon enn i opposisjon. I debattopplegget fra Jagland ligger det implisitt en kritikk av partiets fordelingspolitiske kurs under Gro Harlem Brundtland.
  • Flere forhold som blir trukket fram i Jaglands påskebrev har vært gjenstand for debatt og kritikk i forbindelse med reformer Arbeiderpartiets regjeringer har stått i spissen for. Blant annet har partiet avvist å innføre en minstegarantiinntekt, som Thorbjørn Jagland nå vil ha vurdert. At prinsippene for prioritering i helsevesenet ikke fungerer, har partiets helseministrer gang på gang blitt konfrontert med.
  • Arbeiderpartiets problem er at det vil bli fremmet mange forslag til forbedringer av velferdsordningene som koster penger. Og det er begrenset i hvilken grad forbedringer kan finansieres ved å behovsprøve ordningene. Skal velferdssamfunnet ha legitimitet, må alle vesentlige velferdsordninger omfatte oss alle. Derfor vil Thorbjørn Jagland lett havne i den situasjonen han anklager Kjell Magne Bondevik for å være i: Å love mer enn han har penger til.