Rettferdig fordeling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når landet fra i morgen tidlig kastes ut i en stor streik i privat sektor, er det ikke først og fremst en protest mot forslaget til ny avtale som partene hadde anbefalt. Streiken er på mange måter et uttrykk for en moralsk forargelse over den samfunnsutvikling som skjer i lys av den liberaliserte økonomien. Tyngden av dem som nå streiker, har en følelse av å stå utenfor den økonomiske framgangen slik den framstår i den offentlige debatten. De nye heltene i samfunnet er ikke de som år etter år har bidratt til moderate lønnsoppgjør, som har akseptert nedbemanninger til tross for den usikkerhet det skaper, og som har sikret en solid nasjonal økonomi. De som stikker av med gevinsten, befinner seg utenfor de kollektive og solidariske løsningene.
  • De høye lederlønningene og rause fallskjerm- og aksjetildelingene er et symbol på den ulikhet og urettferdighet som det økonomiske systemet skaper. I en samfunnstilstand der alt måles i penger, er det også slik at børsen og de raske klipp gis en oppmerksomhet som er mye større en den samfunnsøkonomiske betydningen av denne aktiviteten. Resultatet er imidlertid at mange materielle goder, som f.eks. hus og hytter, sprenger alle rimelige grenser for verdisetting, og etterlater nettopp dem som har båret byrdene ved solidaritetspolitikken som taperne under dansen rundt gullkalven.
  • Så langt er det likevel ingen tegn på at de som har stemt ned det anbefalte forslaget til avtale eller de som ledet an for dette resultatet, har en alternativ politikk til den solidaritetslinja som LO-ledelsen og Yngve Hågensen har stått for gjennom det siste tiåret. Gårsdagens 1. mai-feiring var ingen barrikadestorm for et radikalt annet samfunn. Parolen er «Rettferdig fordeling», ikke revolusjon. Det er en appell til næringslivets ledere som det ikke bør være vanskelig å akseptere. Vi har en århundrelang tradisjon for at jevn fordeling og likhet gir sosial ro og økonomisk framgang her i landet. Det er en tradisjon som bør oppmuntres, ikke undergraves.