Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rettferdig handel i 2008

Det hviler en tung bevisbyrde på dem som hevder at friere handel mellom land ikke bidrar til utvikling og velstandsvekst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Hvis noen kan fortelle meg om en bedre utviklingsmodell enn kombinasjonen av sterk stat og et ekspansivt næringsliv, så vil jeg gjerne høre om det,» sa miljøvern- og utviklingsminister Erik Solheim på et frokostmøte i tankesmien Civita på slutten av fjoråret.

Solheim understreket med rette betydningen av handel. Vi vet hvilken avgjørende rolle handel spiller for norsk økonomi. Vi er internasjonalt respektert for vektleggingen av bistand og utvikling.

Vi burde derfor være de første til å anerkjenne andre lands rett til utstrakt handel.

Ved starten på et nytt år er det å håpe at verden kommer nærmere enighet om et nytt regelsett for verdenshandelen som også tjener de fattige landene. Norges rikdom som er gjort mulig av tilgang til andre lands markeder, gir oss et spesielt ansvar. Generaldirektøren i WTO, Pascal Lamy, har understreket Norges betydning: «Norge har et solid ry som et stabilt land med gode forutsetninger og muligheter. Da må dere også gi slipp på beskyttelsen av norske særrettigheter. Hvis ikke vil Norges ry som et solidarisk og rettferdig land forsvinne raskt.» (Tale på NHOs årskonferanse i 2007)

Handel er et virkemiddel som historisk har vist seg svært effektivt. Det hviler derfor en tung bevisbyrde på dem som hevder at friere handel mellom land ikke bidrar til utvikling og velstandsvekst.

Handel alene er selvsagt ikke tilstrekkelig for å skape velstandsvekst. Det må også foreligge viktige demokratiske institusjoner, som for eksempel en legal infrastruktur, og herunder særlig regler for beskyttelse av eiendomsrettigheter. Norges deltakelse i arbeidet for å klarlegge og formalisere eiendomsforhold i Tanzania er f.eks. et viktig bidrag for å legge til rette for varig økonomisk utvikling. Det er nettopp et kjennetegn ved fattige land at svært mange av dem mangler de reglene for beskyttelse av eiendomsrett som vi tar for gitt hos oss. Norske bidrag for å fremme demokratiske og rettsstatlige institusjoner er langsiktig og grunnleggende hjelp for å fremme utvikling.

Etter den såkalte «Washington Consensus» med sin vekt på spredningen av markedsøkonomi og frihandel, har skepsisen til ytterligere liberalisering av verdenshandelen økt. Tydeligst ble dette i forbindelse med sammenbruddet i WTO-forhandlingene. Det er en økende avstand mellom retorikk om frihandel og praktisk politikk. Her er ikke minst USA et eksempel bl.a. med sin utstrakte beskyttelse av innenlandsk bomullsproduksjon. Vinnerne av nominasjonsvalget i Iowa, Barack Obama og Mike Huckabee, er begge uttalte skeptikere til frihandel. Demokratenes vinner av nominasjonsvalget i New Hampshire er ikke mye bedre. Mens Bill Clinton fikk vedtatt frihandelsavtalen med Canada og Mexico (NAFTA) i 1993, stemte senator Hillary Clinton imot frihandelsavtalen med Sentral-Amerika (CAFTA) i 2005. På den andre siden har riktignok den andre vinneren, Republikanernes John McCain, i sine over 24 år i kongressen vært tilhenger av reformer i retning av friere handel.

Det rådende idéklimaet i debatten om handelsspørsmål og markedsøkonomi synes imidlertid ikke å være i favør av ytterligere liberalisering og frihandel, snarere tvert imot. Men, multilaterale handelsavtaler er fattige lands mulighet til å kunne hevde seg som handelspartnere og avtalepartnere. Det er vanskeligere dersom de framstår som den svakeste part i bilaterale avtaler med rikere land. Presidenten i den Afrikanske Utviklingsbanken, Donald Kaberuka, er blant dem som er tydelige i sine uttalelser om at det er utviklingslandene som vil tjene mest på at landene i verden blir enige om en multilateral avtale for et nytt globalt handelsregime.

FRI TANKE: - Det rådende idéklimaet i debatten om handelsspørsmål og markedsøkonomi synes imidlertid ikke å være i favør av ytterligere liberalisering og frihandel, snarere tvert imot, skriver Dag Ekelberg.
FRI TANKE: - Det rådende idéklimaet i debatten om handelsspørsmål og markedsøkonomi synes imidlertid ikke å være i favør av ytterligere liberalisering og frihandel, snarere tvert imot, skriver Dag Ekelberg. Vis mer

Nylige undersøkelser (Globescan og Verdensbanken) om afrikaneres holdninger til frihandel og globalisering viser at et stort flertall mener globaliseringen har en positiv effekt på livene deres. Det utrykkes også store forventninger til at de fattige landene skal bli bedre integrert i verdenshandelen. Norge kan bidra til at slike forventninger kan innfris.

Mangel på utvikling i mange afrikanske land kan bidra til en forsterket konsentrasjon av verdens fattigdom i Afrika sør for Sahara. Verdensbanken understreker sin Global Economic Prospects (2007) betydningen av utdanning, men også av handel.

Utviklingslandenes andel av verdens handel er kraftig økende, og både antallet og andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom i verden, er synkende. Fattigdommen i verden blir redusert, selv om befolkningsveksten er sterk. Flere land har blitt inkludert i den globale økonomien og har dermed fått muligheter til å høste fruktene av økonomisk vekst. Derfor er fortsatt liberalisering og nedbygging av handelsbarrierer så viktig.

Siden 1960-åra har verdenshandelen eksplodert. Øst-Europas inntreden i verdensøkonomien på 1990-tallet, og liberaliseringen i Kina og India, har bidratt til enorm vekst i handelen. Stort sett har veksten i handelen kommet som en følge av landenes egne beslutninger om å åpne opp for friere handel. Det er ikke noe landene har blitt påtvunget.

Harvard-økonomen Jeffrey Sachs forbindes med FNs forslag om å halvere verdens fattigdom innen 2017 (Millenium-målene). Sachs vektlegger betydningen av frihandel i tillegg til riktig bistand.

Sachs og hans kollega ved Harvard University, Andrew Warner, viste effektene av frihandel i en omfattende studie fra 1995. Her ble 117 lands handelspolitikk i perioden 1970 til 1989 gransket. Studien viste en klar sammenheng mellom grad av frihandel og økonomisk vekst. I land med utstrakt frihandel var veksten tre til seks ganger høyere enn i proteksjonistiske land. Utviklingsland med åpen økonomi hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,49 prosent, mens land som lukket seg inne hadde en gjennomsnittlig vekst på bare 0,74 prosent.

Den samme undersøkelsen viste også at lav vekst og reduserte investeringer ikke bidro til stabilitet i land som skjermet økonomien. Tvert imot viste undersøkelsen at lukkede økonomier har større risiko for finanskriser og hyperinflasjon.

Det finnes mange studier om effektene av handelsliberalisering. I en studie fra 2006 (Anderson, Martin og van der Mensbrugghe, World Bank Economic Review) anslås det at rundt 100 millioner fattige mennesker (definert som mennesker som lever på under 2 USD om dagen) vil bli løftet ut av fattigdom som en følge av at WTO-landene blir enige om en ny multilateral handelsavtale i Doha-runden.

image: Rettferdig handel i 2008

Verdensbanken anslår økte inntekter for utviklingslandene på hele 142 mrd. dollar årlig som en følge av omfattende liberalisering av jordbrukspolitikken i verden.

Britiske Oxfam har beregnet at Afrika vil få inntekter på rundt 70 mrd. dollar dersom de afrikanske landene øker sin andel av verdens samlede eksport med én prosent. Beløpet utgjør for øvrig omtrent fem ganger det kontinentet mottar i samlet årlig bistand.

La oss håpe 2008 bringer oss nærmere regler for rettferdig verdenshandel.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media