Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rettferdighetens pris

HAAG (Dagbladet): Ved å stille Slobodan Milosevic og det serbiske maktapparatet til ansvar mens bombene faller over Jugoslavia, har sjefanklager Louise Arbour satt ned en viktig merkestein for det internasjonale fredsdiplomatiet: Nå er det enda mer utenkelig at Milosevic kan kreve garantier for sin egen frihet i bytte mot fred i Kosovo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For første gang i historien er en statsleder stilt til ansvar for krigsforbrytelser mens han fremdeles sitter ved makten. En tiltale skal i prinsippet ikke skjele til politiske hensyn eller pragmatiske overlegninger. Men når den tas ut i skyggen av en krig uten synlig utgang, kan håndhevelsen av internasjonal, humanitær rett legge sterke politiske føringer på løsningen av konflikten på Balkan.

FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia kan ikke ta stilling til hvordan freden skal skapes. Domstolens oppgave var i utgangspunktet å stå for rettsoppgjøret etter krigene i Kroatia og Bosnia, en oppgave den bare har hatt begrenset hell med. Det lå over 200000 mennesker døde igjen på slagmarkene, og over en million ble drevet på flukt. Men domstolen har bare tiltalt 85 personer. Av disse sitter 25 fengslet, de fleste av dem på lavt nivå i kommandolinjene.

  • I så måte var gårsdagen en symbolsk, men kraftfull markering både av at rettsoppgjøret etter Kosovo er i gang og av politiske lederes personlige straffansvar for brudd på menneskerettighetene. Men Louise Arbour gikk samtidig meget langt i å avskrive Milosevic og hans medtiltalte som seriøse forhandlingspartnere, muligens lenger enn NATO setter pris på: - Bevisene denne tiltalen er bygd på, reiser alvorlig tvil ved om de er skikket til å garantere noen som helst avtale, ikke minst en fredsavtale, sa Arbour.
  • Dette betyr at samtlige aktører i fredsdiplomatiet, FN, NATO, Russland og EU, må ta standpunkt til om de direkte eller indirekte kan forholde seg til personer som nå er formelt anklaget for mord, deportasjon og politisk, rasemessig og religiøs forfølgelse. Det betyr også at Milosevic selv må vurdere om han er tjent med å opprettholde kontakten med et internasjonalt samfunn som helst vil se ham bak lås og slå. Han må enten godta fiendens krav eller ta sjansen på at bombingen fortsetter inntil det oppstår en alvorlig splittelse blant NATOs 19 medlemsland. Den øvrige kretsen rundt Milosevic står også overfor vanskelige avveininger. Spørsmålet blir hvem som har minst å tape på at krigen og ødeleggelsene fortsetter. Milosevic er fange i sitt eget land, og NATO er fange av en prestisje som ikke engang tillater en kortvarig bombestans for å gi diplomatiet en sjanse.
  • Tragedien på Balkan er drevet så langt at de dramatiske tiltalene ikke kan utløse gledesscener à la Pinochet. Til det er forbrytelsene for grusomme og for nære i tid. Konsekvensene for krigens gang er usikre og perspektivene for en fredelig løsning svært dystre på kort sikt. På lengre sikt kan Arbour ha rett i at en varig fred på Balkan forutsetter et effektivt rettsoppgjør og en domstol som ikke viker tilbake for å gjøre det nødvendige for å stille krigsforbryterne til ansvar.

- En troverdig og varig fred kan ikke bygges på straff-frihet og urettferdighet, sa Arbour.

Spenningene i Bosnia, der den NATO-ledete stabiliseringsstyrken utgjør skillet mellom fred og nye kamphandlinger, er det beste beviset på det.

  • I går formiddag ble den kroatiske generalen Tihomir Blaskic krysseksaminert i domstolens første kammer her i Haag. Rettssalen var bevoktet som en festning. Pansret glass skilte aktørene fra tilhørerne. Blaskic var synlig nervøs og iført et høyst upassende slips i de kroatiske nasjonalfargene. Med en kjempemessig pappmasjémodell av frontlinja ved Vitez foran seg, måtte han svare for den kroatiske hærens grove mishandling av sivile arbeidsbrigader 8. september 1993. Det er seks år siden nå. Generalen husket dårlig.

En dag vil også Milosevic og hans medsammensvorne måtte svare for sine forbrytelser, men om det skjer på denne jord er mer enn usikkert.