Rettsfarsen

«På Guantánamo er USAs militære påtalemyndighet, dommer, jury, ankeinstans og eventuelt bøddel.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I GÅR BEGYNTE

militærkommisjonen på Guantánamo den første av de fire innledende rettssakene mot antatte al-Qaida-medlemmer. Allerede før rettssakene har det militære tribunalet møtt massiv kritikk fra menneskerettsorganisasjoner og advokater. De blir karakterisert som grovt urettferdige, i strid med Genèvekonvensjonene, og en rekke internasjonale lover.

Her opptrer de militære som påtalemyndighet, dommer, jury, ankeinstans og eventuelt som bøddel, sier Human Rights Watch. Menneskerettsorganisasjonen peker også på at militærkommisjonen ikke åpner for en ankemulighet til en uavhengig instans uansett hvor grove feil som blir begått. Et endelig svar på en anke vil bli avgjort av president George W. Bush eller forsvarsminister Donald Rumsfeld, etter at klagen er gjennomgått av et panel som er utpekt av forsvarsminister Rumsfeld.

BUSH-ADMINISTRASJONEN

insisterer på at tribunalene vil sørge for en rettferdig dom. I god tid før rettssakene har imidlertid president George W. Bush karakterisert fangene som «drapsmenn», mens hans justisminister John Ashcroft kaller dem «uvanlig farlige».

I enhver annen rettssak, i enhver annen rettsstat, ville Guantánamo-reglene blitt møtt med voldsomme protester. I dette tilfellet har protestene vært svært lavmælte fra USAs allierte og andre statsledere.

De tiltalte og deres forsvarsadvokater har ikke rett til å se hvilke beviser aktoratet vil legge fram før rettssaken. Samtaler mellom de tiltalte og deres forsvarere blir overvåket av kommisjonen. Det blir ingen jury, bare et panel av militære dommere. Kravet til bevismaterialet som kan føre til domfellelse, er ikke slik vi kjenner det fra normale sivile rettssaker. Udokumenterte påstander og indisier kan godtas som bevis.

FORSVARERNE

har også fått beskjed om at hemmeligstemplet informasjon de får kunnskap om kan de ikke fortelle videre til sine klienter. Opplysninger som er kommet fram under tortur eller i avhør under urimelig press, vil også bli tillatt.

Forsvarerne har gitt uttrykk for bekymring over de tiltaltes fysiske og mentale helse etter flere år på Guantánamo-basen uten kontakt med familie, lang tid uten kontakt med advokat, og uten å vite hva de eventuelt ville bli tiltalt for. Bush-administrasjonen har imidlertid forbudt advokatene å offentliggjøre detaljer om klientenes helse, og det er ingen klausul om at fangene må være mentalt friske når de avhøres av militærkommisjonen eller tribunalet. Til nå har det vært minst 34 selvmordsforsøk blant fangene på Guantánamo.

Den første som skal stilles for tribunalet, er Salim Ahmed Hamdan fra Jemen. Han er tiltalt for å ha drevet terror, planlagt krigsforbrytelser og vært Osama bin Ladens livvakt og sjåfør. Han har sittet i isolat i åtte måneder.

DE FIRE TILTALTE

som skal først ut har sittet i forvaring på Guantánamo-basen på Cuba i snart tre år, og har hatt store problemer med å få kontakt med sine advokater. En av advokatene har ikke fått møte sin klient på fire måneder, angivelig fordi det var problemer med å sikkerhetsklarere en oversetter.

Til nå er det bare Det internasjonale Røde Kors som har fått adgang til fangene på Guantánamo. Etter press fra en rekke menneskerettsorganisasjoner har man tillatt at Human Rights Watch, Amnesty International, den amerikanske juristorganisasjonen American Bar Association og to andre amerikanske organisasjoner skal få overvære de første forhandlingene. De får imidlertid ikke ta kontakt med fangene, og må forlate lokalet når såkalt klassifisert informasjon blir lagt fram. Fotografering eller tegning er strengt forbudt.

Bush-administrasjonen sier at regelverket som er etablert er nødvendig for å opprettholde sikkerhet, beskytte innholdet i hemmeligstemplede dokumenter, og for å beskytte ikke navngitte kilder. Da velger de selvfølgelig å se bort fra de prinsipper som er nedfelt i Declaration of Independence, og nedfelt i den amerikanske grunnloven etter borgerkrigen.

Lederen for American Civil Liberties Union sier det slik:

-  Denne framgangsmåten handler ikke bare om amerikanerne, men om hvilke rettigheter amerikanerne bekjenner seg til, og om alle mennesker har samme rettigheter når de er under USAs jurisdiksjon.