Dette system ble sterkt kritisert, særlig av Gerd Benneche med sin bok fra 1967 om rettssikkerhet i barnevernet. Den nye loven skulle i større grad sette barnas interesser i sentrum, og ivareta rettssikkerheten. Barnevernsnemndene ble nå erstattet av fylkesnemnd, bestående av en jurist, to tilkalte sakkyndige medlemmer og to lege-medlemmer.

Omsorgsovertakelse kan representere det mest inngripende vedtak overfor enkeltmennesker. Mange vil oppleve vedtak i fylkesnemnda som langt mer vidtgripende og alvorlige enn en streng fengselsstraff. Men selv i de enkleste straffesaker, som et biltyveri eller en promillesak, er rettssikkerhetsgarantiene adskillig bedre. Det er vår erfaring at den manglende rettssikkerhet nærmest inviterer til at det skjer overgrep også etter den nye loven.

Politiets etterforskningsoppgaver i straffesaker kan minne om barnevernsarbeiderens utredning. Begge skal finne frem til de faktiske forhold: Om den tiltalte frifinnes eller dømmes, eller om barnet skal fjernes fra sin familie. Politiutrederens rolle er nøye regulert i straffeprosessloven og forskrifter: Ingen må forklare seg for politiet, men skal gjøres kjent med sine rettigheter, den siktede har rett til å være bistått av forsvarer, og avhøret blir gjennomlest eller opplest, og man kan komme med endringer, presiseringer, rette opp misforståelser m.m.