Rettssikkerhet for de svakeste

Dommen fra Stavanger byrett slår fast at de fysiske tvangstiltak som hjelpepleier Elisabeth Enerstvedt nektet å være med på, var ulovlige. Men helsedirektøren mener opplegget var faglig forsvarlig. Og Stortinget har toet sine hender.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vil ha avklaring om tvangsbruk

  • Saken Elisabeth Enerstvedt anla mot Haugesund kommune er formelt sett en sak om usaklig oppsigelse. I begrunnelsen for at Haugesund kommune ikke hadde hjemmel for å fjerne Enerstvedt, sier en enstemmig byrett at «kommunen som grunnlag for sin beslutning om å flytte Enerstvedt har benyttet hennes vegring mot å gjøre noe ulovlig». Det finnes i dag ingen lovhjemmel for å bruke tvang og makt i behandlingen av psykisk funksjonshemmede. Derfor rammes slik maktbruk på lik linje med overgrep overfor ethvert annet medlem av samfunnet. Så lenge det varer.
  • Omsorgen for psykisk funksjonshemmede er et område der offentligheten sjelden får innsyn. Første gang vi fikk vite om fysisk tvangsbruk og overgrep i atferdsterapeutisk behandling var da Dagbladets Arne Skouen og Gerd Benneche i 1972 avslørte voldsbruk mot 12 år gamle, autistiske «Gro» ved daværende Klæbu pleiehjem. 18 år seinere fikk vi kjennskap til «Sol-saken» ved Emma Hjorts hjem, der vold mot autistiske Sol var videofilmet.
  • Vi har helsedirektør Anne Alviks ord for at fysisk tvang og maktbruk lik det den autistiske Haugesund-kvinnen ble utsatt for, er utbredt i den offentlige omsorgen for psykisk funksjonshemmede. Og etter Alviks vurdering var heller ikke opplegget faglig uforsvarlig. Derfor gikk ikke Helsetilsynet til politianmeldelse mot de ansvarlige for opplegget som tvang kvinnen til sit-ups i fire og en halv time fordi hun ikke lærte å spise.
  • Påtalemyndigheten på sin side tok ikke initiativ til politietterforskning, fordi den anså forholdet som et faglig spørsmål. Slik har de nederst på helsevesenets rangstige, som ikke er i stand til å snakke for seg selv, alltid tapt i striden mellom fagfolk og mellom helsefag og juss. Bare Arne Skouen - og en hjelpepleier som ble dømt for ett av 13 overgrep - ble dømt i Gro-saken. Ingen ble dømt i Sol-saken.
  • Nå er en egen lov om bruk av makt og tvang overfor pasienter som Gro, Sol og Haugesund-kvinnen på trappene. I 1996 la den daværende regjeringen fram et slikt forslag. Det gikk langt i å tillate maktbruk, ga pasientene dårlig rettssikkerhet og kunne lett bli brukt som alibi for overgrep i atferdsterapeutisk behandling.
  • Etter at bl.a. Gro Hillestad Thune, norsk medlem av menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg, engasjerte seg mot forslaget, og Dagbladets Sissel Benneche Osvold skrev mye om det, satte Stortinget strengere grenser for maktbruken da loven ble vedtatt. Men forbudt skal ikke lenger makt- og tvangsbruk være, i en offentlig omsorg få har innblikk i og hvor de som blir utsatt for overgrep ikke kan si ifra.