Sjuåring plassert på barnevernsinstitusjon

Revet bort fra pappas trygghet

Det sju år gamle barnet var trolig på mentalt nivå med en treåring da barnevernet plasserte det på institusjon. Der ble barnet og gråt etter pappa i to og et halvt år, forteller faren selv.

ENDELIG HJEMME: Etter flere år på barneverninstitusjon er barnet endelig hjemme hos pappa. Foto: Privat
ENDELIG HJEMME: Etter flere år på barneverninstitusjon er barnet endelig hjemme hos pappa. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Dette barnet er blitt frarøvet kjærlighet. Vi har hørt de sakkyndige si at barnet er traumatisert, men at traumene er knyttet opp til atskillelsen fra sin far. Det er krise for dette lille barnet.

Ordene tilhører farens advokat Rikke Arnesen, og falt omtrent slik i et flammende sluttinnlegg da den betente barnevernssaken sto for Gulating lagmannsrett tidligere i år.

Slik saken da sto, var det opplagt at retten, som den også gjorde, skulle oppheve omsorgsovertakelsesvedtaket og falle ned på at barnet, som nå er ti år, ikke lenger kan bo på institusjon, men må hjem til sin far.

For advokat Arnesen ville ikke dette ha vært nok. Hun ønsket viktig lærdom og en oppdragende dom, hvor dommerne slår ned på det hun mener er massiv, systematisk og skadelig svikt fra barneverntjenestens side gjennom flere år.

- Vi krever erkjennelse og leter med lykt og lyse hos foreldrene i disse sakene. Det må de tåle. Da er det leit at man ikke ettergår barnevernets saksbehandling i like sterk grad. Det trenger denne saken, hamret Arnesen løs og fortsatte:

- Jeg har aldri tidligere lagt ned påstand om at et barn er blitt utsatt for umenneskelig, nedverdigende behandling som grenser til tortur. Jeg mener at det har skjedd her.

KRITISKE: Advokatene Linn Trones Kaland (t.v) og Rikke Arnesen kan ikke forstå at barnevernet valgte å plassere en sjuåring på institusjon. Foto: Christin Eide
KRITISKE: Advokatene Linn Trones Kaland (t.v) og Rikke Arnesen kan ikke forstå at barnevernet valgte å plassere en sjuåring på institusjon. Foto: Christin Eide Vis mer

Problemene startet

Av sakens dokumenter, som Dagbladet har fått innsyn i, framkommer det at saken kom inn i et godt spor da far, en tid etter at han kom til Norge, fikk den daglige omsorgen for barnet.

Barneverntjenesten, som de da soknet til, så at far var bra for barnet, og bygde opp rundt ham i det som var en svært krevende og omfattende omsorgsoppgave.

Da den lille familien flyttet til et annet sted i regionen, fikk de en annen barneverntjeneste å forholde seg til.

Det tilspisset seg for alvor da denne barneverntjenesten, basert på en enkelt vurdering fra en fagperson i BUP i 2016, begynte å tilskrive barnets utfordringer mangler i den hjemlige omsorgen.

En lang og vanskelig prosess kulminerte med at barnet ble plassert på en barnevernsinstitusjon, i et enetiltak i regi av en større, privat aktør.

Først valgte far å tro på lovnader om at dette ville være bra for barnet og samtykket til plasseringen.

Det gikk imidlertid bare kort tid før han opplevde plasseringen som skadelig og motsatte seg den, uten å nå fram i rettsapparatet.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Barnet sendte til stadighet faren videoopptak av seg selv i situasjoner som fikk faren til å frykte for barnets utvikling og enetiltakets ivaretakelse.

Også to sakkyndige psykologer vurderte innholdet i videoopptakene som så alvorlig at de vurderte meldeplikten som utløst og sendte bekymringsmelding til barnevernet.

Barneverntjenesten er forelagt all kritikk som framkommer i saken.

– Barnevernstjenesten tar dommen til etterretning, sier en leder for det aktuelle barnevernet til Dagbladet.

Utover dette, ønsker ikke barnevernet å svare på Dagbladets spørsmål i saken, av hensyn til barnet.

– Det vil ikke være mulig å gi svar på spørsmål uten å samtidig gi informasjon om taushetsbelagt informasjon om barnets situasjon, hevder barnevernlederen, som mener det ville innebære risiko for at barnet blir identifisert.

«Fullstendig krise»

Før plasseringen på barnevernsinstitusjonen fungerte en psykologspesialist som koordinator for hjelpeapparatet rundt barnet.

«Han karakteriserte det som «fullstendig krise» om et barn med Xs utfordringer ble plassert på en institusjon», heter det i dommen fra Gulating lagmannsrett.

Det var likevel akkurat det som skjedde.

- Hvorfor i alle dager skulle dette barnet plasseres på institusjon? Barnet var inne i et godt spor og hadde framgang både hjemme og i barnehagen det året det bodde hos far. Da barnet begynte på skolen, hadde det et forventet midlertidig tilbakefall, men det kom seg fort. Flere tilfeller med utagering daglig ble til hele dager uten utagering, og det kunne gå dagesvis imellom, sier psykologspesialisten til Dagbladet.

I likhet med advokat Arnesen, som hevdet det i sitt sluttinnlegg til domstolen, mener denne psykologen at barnets far er utsatt for systemisk rasisme, en påstand barnevernet ikke har ønsket å besvare.

- Jeg har knapt vært borti noen som er blitt møtt med så lite velvilje. Han er blitt møtt på en svært dårlig måte, med stor mistenksomhet, sier psykologen.

TRAKASSERING: Sosiale medier brukes aktivt til å true og trakassere Monica og moren hennes. Årsaken er at moren, Ann-Edny Johannessen, jobber som barnevernleder. Vis mer

- Direkte skadelig

Han mener det i første rekke er det sårbare barnet som har betalt den største prisen for det.

- Å plassere barnet på institusjon minimerte sjansen for god utvikling i svært viktige år, og ja, jeg tror det har vært direkte skadelig. Det har ført til at barnet ikke fikk den kognitive utviklingen det kunne ha hatt, og jeg tror det har fratatt barnet muligheten til å nå det potensialet det hadde før plasseringen, sier psykologen.

Av sakens papirer framgår det at barnet aldri selv forsto hvorfor det ikke kunne bo hos far, men måtte være på institusjon.

«Far har flere bilder av videosamtaler han og X har som han viser til undertegnede. Der gråter barnet og sier det vil hjem, og framstår fortvilet (...) Barnet uttrykker at det tror dommeren hater barnet siden barnet ikke får flytte hjem», heter det i sakkyndigrapporten til en av de sakkyndige psykologene i saken..

Det framgår også av rapporten at den sakkyndige ikke kan forstå at dette ble en lang og betent barnevernssak etter at barnet kom under fars omsorg da barnet var nokså lite.

«Far framstår som en meget kompetent omsorgsperson. Det vurderes derfor som synd at barnet har gått glipp av fars kompetente omsorg og kjærlighet i flere år. Undertegnede forstår denne saken som et barn med et medfødt handikap som ikke har blitt forstått riktig av hjelpeapparatet», skriver den sakkyndige psykologen.

Neglisjert

I samtaler med sakkyndige har faren gitt uttrykk for å føle seg neglisjert av barnevernet. Han har opplevd at det han sier ikke blir tatt på alvor, og mener de har behandlet ham som en mann uten verdi for barnet sitt.

Faren har også gitt uttrykk for at han og barnet har et viktig bånd. Han er i stand til å roe ned barnet bedre enn noen andre. Dette båndet bryter barnevernet ned, har faren ment.

Ifølge far, ringte barnet ham daglig fra institusjonen og gråt etter ham. Nå opplever han barnet som traumatisert etter oppholdet der.

- Jeg er svært lykkelig over dommen i lagmannsretten, og det er veldig godt å ha barnet hjemme igjen. Det er ikke tvil om at X har tatt skade av plasseringen. Barnet våkner gjerne skrikende i tre, fire-tida om natta, og drømmer at det fremdeles er på institusjonen. Jeg må bruke god tid på å roe barnet ned igjen, sier faren til Dagbladet.

- Kritikkverdig

Dagbladet har også snakket med den andre sakkyndige psykologen, som har fulgt saken over lang tid.

- Slik jeg ser saken, har det ligget tydelige vansker hos barnet hele tida, men disse vanskene er blitt feilaktig forstått ut fra et traumeperspektiv. Dette har ført til mange uriktige beslutninger som har forverret situasjonen. I tillegg har fars omsorgsevner verken blitt forstått eller anerkjent, og barnet har derfor i flere år gått glipp av en veldig kompetent far som elsker det så mye, sier psykologen og fortsetter:

- Det er veldig kritikkverdig at barneverntjenesten ikke tok innover seg at flere fagfolk framhevet fars gode omsorgsevner og påpekte barnets iboende vansker. I stedet for å satse på denne pappaen og gi barnet en stabil omsorgssituasjon, fikk svikten i den offentlige omsorgen pågå over tid, sier psykologen.

Gulating lagmannsrett går langt i å antyde at institusjonsoppholdet har vært helt feil for barnet.

Retten påpeker at barnets kognitive fungering først ble undersøkt i nyere tid og at de sakkyndige finner at barnets massive vansker i hovedsak skyldes medfødte egenskaper.

«Etter lagmannsrettens vurdering burde dette vært fanget opp av behandlere og barneverntjenesten på et langt tidligere tidspunkt, slik at adekvate hjelpetiltak kunne settes inn. Det påpekes i den sammenheng at far allerede i 2014 ba om hjelp til og utredning av Xs vansker».

Som en 5-åring

Det hører med til historien at utredning av barnets kognitive funksjonsnivå på sykehus først ble satt i gang etter at saken ble inntatt for lagmannsretten.

Der oppnådde barnet, som nå er ti år, et resultat tilsvarende et barn på fem år.

VANT: Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen vant i Strasbourg. Programleder: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

I lys av dette, mener de sakkyndige at plasseringen av barnet på institusjon var særlig problematisk.

«5-åringer har behov for få og nære omsorgspersoner, omsorgspersoner som samarbeider godt og som viser mye kjærlighet og setter grenser», heter det i rapporten.

For domstolen førte advokat Rikke Arnesen og hennes rettshjelper, advokat Linn Trones Kaland, dokumentasjon for at barnet var blitt utsatt for minst 54 ulike omsorgspersoner under oppholdet på institusjonen.

Institusjonen er også blitt kritisert av statsforvalteren for ustabil bemanning, manglende forståelse av barnet og uhjemlet tvangsbruk.

- Enorm prestisje

- Etter mitt syn, var det helt vanvittig å plassere dette barnet på institusjon. Det er ingen tvil om at det har gått enorm prestisje i denne saken, og jeg mener det er personavhengig. Slik saken ble behandlet av den første barneverntjenesten, var barnevern på sitt beste. De så den fantastiske faren og bygde opp rundt ham. Barneverntjenesten, som overtok saken, har framstått som helt umulig å få snudd, sier Kaland.

- Denne barneverntjenesten går sporenstreks over i et omsorgsovertakelsesspor, og de forlater det aldri, istemmer Arnesen.

I advokatens flammende sluttinnlegg for lagmannsretten, sa hun følgende:

- Når man ser på barneverntjenestens framferd i denne saken, minner det om et rim man brukte i barndomsårene: Vi går rett fram, samme hva vi støter på. Skylappene er på, vi har bestemt oss, dette er det vi mener, og man lar seg ikke korrigere.

Gulating lagmannsrett konkluderer med at institusjonsplasseringen av barnet kan ha hatt ødeleggende effekt.

«Det forhold at saken slik kom inn i et feil spor fra start har preget barneverntjenestens behandling av saken helt fram til og med ankeforhandlingen i lagmannsretten, til tross for resultatet av utredning, barnets eget gjentatte uttalte ønske og klare anbefalinger fra de sakkyndige. Dette har vært svært uheldig og sannsynligvis skadelig for X», skriver domstolen.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

Snudde

Til tross for at begge de sakkyndige og sykehusutredningen tyder på at barnetss vansker er medfødte og ikke et resultat av omsorgssvikt, gikk kommunen til lagmannsretten med det som utgangspunkt at barnet fremdeles skulle bo på institusjon.

«Barneverntjenesten vurderer at barnets utfordringer er en kombinasjon av medfødte vansker og omsorgssvikt», heter det i kommunens sluttinnlegg.

I forbindelse med rettsforhandlingene valgte kommunen imidlertid å kaste kortene og si seg enig med privat part i at det beste for barnet er å bo sammen med far.

Dette var foranlediget av at barnet tok saken i egne hender og nektet å la seg lokke med tilbake til institusjonen etter et samvær hos far.

- Jeg kan ikke fatte og begripe at denne retretten ikke kom tidligere. Det er fint at kommunen nå erkjenner at barnets beste er å forbli hos far, men det er trist å høre at begrunnelsen er knyttet til barnets, hva skal jeg si, selvtekt, uttalte advokat Arnesen i lagmannsretten.

ERFAREN: Barnevernsadvokat Rikke Arnesen har stått i en rekke vanskelige saker. Denne betrakter hun som en av de verste. Foto: Hans Arne Vedlog
ERFAREN: Barnevernsadvokat Rikke Arnesen har stått i en rekke vanskelige saker. Denne betrakter hun som en av de verste. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Ta lærdom

Regionledelsen i Bufetat påpeker at det bare er unntaksvis at barn under 13 år flytter inn på en institusjon, og at unntakene ofte handler om at barnet har spesielt store vansker som gjør at de ikke kan få den omsorg og oppfølging de trenger i et fosterhjem.

- Slike vurderinger er alltid vanskelige. I denne saken baserte fylkesnemnda sin beslutning om at barnet skulle flytte til institusjon blant annet på informasjon fra barneverntjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi gjorde vår vurdering om hva som ville være et godt tiltak, med utgangspunkt i den samme informasjonen, sier regiondirektøren og utdyper:

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

- Avdelingen barnet flyttet inn på har en kompetanse som gjør at den er godkjent for å ta imot barn under 13 år med denne type utfordringer. Vi ønsket også å unngå flytting, siden barnet allerede var akuttplassert på denne avdelingen, sier Bufetat-direktøren.

Den private aktøren, som driftet institusjonen barnet bodde på, mener at det ikke er hensiktsmessig å oppheve taushetsplikten av hensyn til ivaretakelsen av barnets beste, og vil av den grunn ikke gå inn på detaljer i saken.

- Hva tenker dere om å ha en sjuåring, med langt lavere mental alder, plassert på institusjon?

- Vi utfører barneverntjenester på oppdrag fra og i tett dialog med barneverntjenesten. Det er Bufetat som forespør oss og andre tjenesteytere om plasseringer, og som deretter velger tiltaket de vurderer som best egnet. Bufetat er også ansvarlig for godkjenning av tiltaket og fører kontroll. Vi ønsker alltid å bli bedre, og vi vil lese dommen grundig og se om det er ting i denne saken vi kan ta lærdom av, sier en leder i selskapet.

Videre påpeker den private barnevernsaktøren at kritikken mot institusjonen fra statsforvalteren hovedsaklig omhandler tilsyn i oppstarten av tiltaket hvor kritikkpunktene ble besvart grundig.

BUP har ikke besvart Dagbladets henvendelse.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer