Revolusjon i 2014

Det var en dyster morgen på venteværelset hos tannlegen. Jeg satt og grublet over det offisielle forlovelsesbildet fra Skaugum. Haakon hadde ikke pusset skoene, og var det ikke en svigerfar for mye i bildets ytterkant?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da kom kongevennen Lars Roar Langslet feiende inn fra Tordenskiolds gate. Resolutt beveget den tidligere kulturministeren seg mot ukebladhylla og slo rett opp på hoffsidene i Hjemmet.

  • Leserne av Hjemmet er de egentlige flaggbærerne i vårt konstitusjonelle monarki. Mot dem blir den mest prinsipielle republikaner til situasjonsbestemt monarkist. Men det blir færre og færre av de ruvende ukebladlesere, med eller uten livkjole. Kongehuset surfer etter hvert mer på en bølge av makelighet i befolkningen enn på herrelosjenes rituelle utbringelser av kongens skål. Enhver debatt om skifte av statsform forkludres av at selskapslivets republikanere sitter og gruer seg til at en Bondevik eller en Røsjorde skal slåss mot Liv Ullmann om presidentembetet.
  • Nesten 200 år etter en forfatning tuftet på folkeviljen som den øverste norm for statens styre, er tida inne for å føre en offentlig samtale om de egentlige betingelsene for et skifte av statsform. Denne debatten må løsrives fra de personer som til enhver tid sitter i den kongelige arvelinje. En totalrevidert grunnlov vil gjøre Norge bedre rustet for overgangen til republikk når en konstitusjonell krise måtte oppstå. Se det i øynene: Kongemakten kan bli satt på spill før vi aner det.
  • En nyskrevet grunnlov vil i seg selv være et betydelig framskritt for å gi folkestyret ny legitimitet. Forfatningsjuristen Torkel Opsahl foreslo til 175-års jubileet for Grunnloven i 1989 å bringe konstitusjonen i samsvar med vår parlamentariske statsskikk og samtidas realiteter. Tankene strandet på en historisk fundert, men løst begrunnet grunnlovskonservatisme både i og utenfor Stortinget. Også dette kan være i ferd med å endres. Arbeiderpartiet programfestet på landsmøtet i november å nedsette en forfatningskommisjon allerede tidlig i neste stortingsperiode.
  • Grunnloven slik den framstår i dag, er et uhyre utilfredsstillende rettslig grunnlag både for vår statsform og som et vern for den enkelte borgers rettigheter. Arbeiderpartiets siktemål var å skrive inn parlamentarismen og nye bestemmelser om oppløsningsrett i Grunnloven, i tillegg til en høyst påkrevd skriftlig modernisering. Men det vil være uklokt å nedsette en forfatningskommisjon uten samtidig å be dem utrede konstitusjonelle alternativer til kongemakt og statskirke.
  • Konstitusjoner kan og bør være både korte og litt uklare i kantene. Slik kan de tilpasses samtida. En grunnlov skal ikke være noe partiprogram. Venezuelas autoritære president Hugo Chavez fylte 400 sider med gode intensjoner før han begynte å kappe i sitt forslag til ny konstitusjon. Ethvert nasjonalt lovverk vil være under press fra internasjonale og overnasjonale rettsregler. En utdatert grunnlov vil stå i fare for å utkonkurreres av semikonstitusjonelle, internasjonale traktatnormer. I år har Høyesterett i to saker prøvd norsk lov mot internasjonale forpliktelser, ikke mot deres nasjonale grunnlovsmessighet.
  • I Norge kan ikke republikk skapes gjennom revolusjon. Et grunnlovsforslag må framlegges i en stortingsperiode og vedtas av Stortinget med kvalifisert flertall i den påfølgende periode. Men Grunnloven er revidert to ganger - i 1814 og i 1905 - uten at det skjedde i de foreskrevne former. Uansett vil det etter den dramatiske sommeren og høsten 1905 være sikker rett at spørsmålet om skifte av statsform må legges ut til folkeavstemning før Stortinget trer sammen i plenum og fatter de nødvendige beslutninger.
  • En bred forfatningsdebatt må også omfatte forholdet mellom stat og kirke. Også statskirkeordningen kan bli satt på spill. Trond Giske kan nok instruere gjenstridige biskoper, men han kan ikke tilføre dem kongeverdighetens legitimerende glans. Fram til 2014 har vi god tid til å skape et rom for staten som er befolket av frie og opplyste mennesker, ikke ordensbehengte hoffmarskalker, overhoffjegermestere og et forvitret presteskap på statsregulativ.