Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Revolusjon i Russland

Ett sted går grensen også for russere. Den kan Putin nå ha overskredet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ET REGIME av total byråkratisk vilkårlighet er innført i Russland. «Staten - det er jeg!» utbasunerte det russiske byråkratiet, og erklærte dermed krig mot sitt eget folk. «Bort med byråkratenes diktatur!». Dette står å lese i en proklamasjon vedtatt etter en demonstrasjon i St. Petersburg der omkring 5000 mennesker deltok. Den gikk ikke av stabelen i januar 1905 eller i februar 1917, men forrige lørdag. Arrangørene var ei studentgruppe som ble stiftet for en måned siden: «På vei uten Putin,» heter den, fritt oversatt. Den presenterer seg selv på www.noputin.com. Navnet henspiller på den eneste politiske ungdomsbevegelsen som ellers eksisterer, «På vei med Putin», og som består av striglete ungdommer kledd i T-skjorter med bilde av presidenten. Men nå har andre studenter fått nok.

IKKE BARE DE: «Babusjka-revolusjonen» kalles det opprøret som siden nyttår har spredt seg over hele Russland i form av møter og demonstrasjoner. Bakgrunnen er en reform som trådte i kraft 1. januar. Inntil da nøt pensjonistene godt av visse privilegier, så som gratis kollektivtransport og gratis helsetjeneste. Men nå skulle de betales - og pensjonistene få kompensasjon i rede penger. Reformen representerer et av de siste skrittene bort fra den sovjetiske posisjonsøkonomien, der man fikk varer og tjenester i form av privilegier som partimedlem, byråkrat - eller smuler som krigsveteran eller pensjonist. I og med at alle produksjonsmidlene var på statens hender, førte denne posisjonsøkonomien bare til minimale reelle utbetalinger. Overført til norske forhold betyr det at Oslo kommune ikke ville ha trengt å betale for TT-tjenestene, fordi Oslo Taxi og Oslo kommune er del av samme enhet og underlagt samme budsjett. Nå skulle denne siste rest av planøkonomi bort. Det forutsetter imidlertid at folk får reell kompensasjon. Det har de ikke fått.

IKKE BARE BLE pengene sittende fast i byråkratenes klebrige fingrer, heller ikke er det bare slik at summene i utgangspunktet var altfor små. Men, antakelig fordi pengemengden økte på grunn av reformen, ble inflasjonen faretruende høy i januar. Derved trues de allerede hardt prøvede og fattige pensjonistene med enda dypere fattigdom - sammen med den øvrige, store delen av befolkningen som allerede lever på et eksistensminimum. Og ett sted går grensen, også for dem.

I RUSSLAND begynte man allerede for et par uker siden å spørre seg om landet sto overfor et dyptgripende, folkelig opprør. Eksperter beroliget med å påpeke at vel er tallet på pensjonister 40 millioner, men bare en brøkdel av dem protesterte. Dessuten hadde ikke denne gruppa noen politisk makt. Det er ikke så sikkert. For i det systemet som er utviklet under Putin, finnes det stadig færre kanaler for reell politisk innflytelse utenfor presidentens maktapparat. Og det er da gatedemonstranter virkelig kan få makt - demonstrasjonene blir fokuseringspunkt for alle typer misnøye. Hvor skulle den ellers komme til uttrykk?

OGSÅ STUDENTENE ble berørt av velferdsreformen, selv om Putin erklærte at det månedlige stipendet ble hevet med 100 rubler - vel 20 kroner. Samtidig økte prisen for månedskort med 120 rubler. Men kanskje var det også viktig for dem at besteforeldregenerasjonen enda en gang ble slaktoffer. Man tukler ikke ustraffet med babusjka i Russland. Uansett er resultatet at de gamle og unge har slått sine pjalter i hop - og kravet er ikke lenger begrenset til bevaring av de mikroskopiske velferdsgodene som inntil nylig fantes. Under demonstrasjoner i Moskva og St. Petersburg krevdes at sensuren avskaffes på massemediene, at krigsforbrytere på både russisk og tsjetsjensk side stilles for retten, at Russland skal bli en parlamentarisk republikk. Og representanter for alle opposisjonspartiene, fra kommunistene til Jabloko, deltok i demonstrasjonene. I parlamentet har de ikke lenger noe de skulle ha sagt.

«VI TRENGER INGEN revolusjon,» heter det på studentbevegelsens hjemmeside: «Vi er bare lei av at presidenten, som mange av oss støttet i valget, ser på oss som kjøtthuer.» Det var ungdom som ledet an både under omveltningene i Georgia og under den «oransje revolusjonen» i Ukraina. Hittil har Russland manglet en tilsvarende bevegelse. Historien drives ofte fram av uforutsette bivirkninger. Med sin reform av pensjonistenes velferdsgoder kan Putin ha skaffet seg en virkelig brysom opposisjon på nakken.