KRISE: Sekulære egyptere demonstrerer mot president Muhammed Morsi og islamistene. Det er maktkamp mellom de kreftene som felte Mubarak-regimet. Foto: REUTERS / Scanpix / Mohamed Abd El Ghany
KRISE: Sekulære egyptere demonstrerer mot president Muhammed Morsi og islamistene. Det er maktkamp mellom de kreftene som felte Mubarak-regimet. Foto: REUTERS / Scanpix / Mohamed Abd El GhanyVis mer

Revolusjonen i Egypt i krise og maktkamp

Stridsvogner og panservogner foran presidentpalasset i Kairo er et tydelig bilde på at den egyptiske revolusjonen er inne i sin verste krise hittil, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De militære styrkene kom til presidentpalasset i Heliopolis i Kairo etter blodige sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av president Mohammed Morsi. Det gamle regimets voktere, de militære, er satt inn for å stanse kamper mellom de to fylkingene som felte det, islamistene mot de sekulære og liberale.

Fem drepte og om lag 350 skadde er, ifølge helsedepartementet, de siste ofrene i striden om utkastet til ny grunnlov; Egypt har kommet til et farlig punkt i den voksende politiske krisa, det verste hittil etter at Mohammed Morsi overtok som president 30. juni.  Det var de sekulære og liberale kreftene som førte an på Tahrirplassen i Kairo under opprøret som felte president Hosni Mubarak etter 30 års styre i februar 2011. Mubaraks makt hvilte på de militære, inntil de ikke lenger vågde å forsvare ham. De militære overtok da han falt og styrte overgangen inntil en president var valgt og Morsi overtok. Nå, idet de sekulære revolusjonære slåss mot de islamistiske revolusjonære, har de militære ikke villet blande seg inn.

Morsi lå først i strid med restene av det gamle regimet, særlig de militære og rettsvesenet. Morsi, som kommer fra Det Muslimske Brorskapet og ledet Frihets- og Rettferdspartiet, har i stadig sterkere grad også lagt seg ut med de sekulære og liberale kreftene som førte an i opprøret som brakte ham til presidentpalasset. Nå ser vi de sekulære og liberale stå sammen med store deler av rettsvesenet i kamp mot utkastet til ny grunnlov og president Morsi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Motstanderne av Morsi anklager ham for å skape et nytt eneveldig styre ved å tilrane seg utillatelig mye makt gjennom et dekret fra 22. november, som gir ham retten til å ikke bøye seg for domstolene. Raseriet økte blant motstanderne da det islamistiske flertallet i grunnlovsrådet i stor hast under et møte som varte i seksten timer fikk gjennom et forslag til ny grunnlov, tydeligvis for å unngå innblanding fra domstolene. Liberale, sekulære, kvinner og kristne i grunnlovsrådet har etterhvert trukket seg, fordi de føler seg overhørt og overkjørt. Morsi vil legge forslaget til grunnlov ut til folkeavstemning 15. desember.

De liberale er redde for å få en grunnlov som sementerer islamistenes makt, også etter at de har tapt framtidige valg. Skal man dømme etter utfallet av forrige valg til parlamentet, er islamistene trolig i mindretall i Egypt og i hvert fall ikke noe overveldende flertall. Men islamistene er bedre organisert og flinkere til å mobilisere sine tilhengere enn motstanderne. De regner med å vinne både folkeavstemninga og det parlamentsvalget som kommer etterpå.

Utkastet til grunnlov sier at «prinsippene fra islamsk lov» skal være rettesnor for egyptisk lov. Det samme sto i grunnloven under Mubarak, men de liberale tror islamistene vil trekke dette mye lenger.  Al-Azar, det ledende læresetet i sunni-islam, skal være veileder og tolke islamsk lov, noe de liberale frykter vil ende med geistelig innblanding i politikken. Staten skal verne «den sanne naturen til den egyptiske familien» og fremme dens «moral og verdier». Staten skal støtte kunst og kultur, som igjen skal tjene samfunnet, noe motstanderne frykter kan ende i islamistisk ensretting. Likestilling mellom kvinner og menn nevnes ikke. De kristne føler seg ikke beskyttet i utkastet.  Men blasfemi og fornærmelser mot profeten Muhammed er uttrykkelig forbudt.

De sekulære har slått seg til i en leir foran presidentpalasset og sverger på å bli der til Morsi både har trukket tilbake det omstridte dekretet og utkastet til grunnlov. Brorskapet kalte på sine tilhengere for å forsvare Morsi. Islamistene forsøkte å rive ned teltene i motstandernes leir. Stein og bensinbomber ble kastet.  Det hørtes skudd. Taktikken kunne minne om den som Mubarak brukte under revolusjonen. I formiddag, torsdag, sto minst fem stridsvogner og ni pansrede personellkjøretøy rundt presidentpalasset. Revolusjonen kan se ut til å ha gått i ring.

I et felles møte med journalister la ledende opposisjonelle som Muhammed ElBaradei, Amr Moussa og andre fra Nasjonal Redningsfront skylda for volden fullt og helt på Morsi.

- Revolusjonen skjedde ikke for dette. Den skjedde for frihet, demokrati og menneskelig verdiget, sa ElBaradei.

- Vår mening var, og er fremdeles, at vi er rede til dialog dersom dekretet trekkes tilbake og folkeavstemninga om grunnloven utsettes, la han til.

De sekulære kjemper nå for å redde revolusjonen som de så den for seg, fra avsporing. Under revolusjonen så de for seg en framtidig demokratisk, sekulær og liberal stat, mer eller mindre av «europeisk» natur. Morsi og islamistene tolker revolusjonen annerledes og drømte om en annen stat, men det er ennå uklart hvordan denne skal se ut.

Sammen var de sekulære liberale og islamistene sterke nok til å felle Mubarak og få de militære til å godta dette. Revolusjoner oppstår når politiske krefter som til vanlig har lite til felles går sammen. Når de har felt det gamle regimet er de like uenige som før. Derfor følger voldsomme maktkamper etter en revolusjon.