Revolusjonens barn

Den iranske reformbevegelsen har vunnet en klar seier etter valget i Iran sist fredag. Ikke minst er det ungdommen og kvinnene som helhjertet har sluttet opp om de moderate. Signalet til presteskapet som har styrt landet i 21 år, er klart: - Vi vil ha en mykere form for islamsk styre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter den islamske revolusjonen oppfordret de islamske makthaverne iranerne til å få så mange barn som mulig. Fødselstallet skjøt i været, før man på begynnelsen av 90-tallet skjønte at dette bar helt galt avsted. Men resultatet av befolkningsboomen leser man klart i dagens statistikk. 60 prosent av iranerne er under 25 år.

  • Det er foreløpig ikke klart hvor mange prosent av disse ungdommene som har stemt moderat, men i de store byene har de unge nesten unisont krevd reformer. At stemmerettsalderen er så lav som 16 år har vært med på å gjøre dette valget til en suksess for den moderate president Mohammad Khatami. For prestene er generasjonskløften en katastrofe. På 70- og til en viss grad på 80-tallet var de unge spydspissene i den islamske revolusjonen. Studentene løp i gatene og skrek «død over USA». I dag vil de unge ha politisk dialog og samarbeide med landet som tidligere var «den store satan».
  • Det er mange årsaker til at ungdommen ønsker forandring. Selv om de strenge islamske reglene er litt oppmyket de siste åra, ønsker mange langt mer frihet. Dans er offisielt forbudt, alkohol er bannlyst og omgang mellom kjønnene strengt regulert. De unge ønsker ikke først å fremst å tilbringe fritida i moskeene, de vil som ungdommer flest i verden ha det litt gøy. Mange unge kvinner ønsker også å bli kvitt sløret, som er påbudt utenfor hjemmets fire vegger. Offisielt heter det at sløret og den tradisjonelle klesdrakten chador skal vise kvinnens verdighet. Når hun er tildekket, blir hun heller ikke beglodd, mener de islamske skriftlærde. En del kvinner sier også at de føler seg beskyttet bak sløret, men på langt nær alle er enige i det.
  • «Jeg føler meg ubekvem når jeg går rundt i chador. Mennene nistirrer på meg for å prøve å finne ut av hva som er under ytterklærne mine. Hadde jeg gått i normale klær, ville ikke denne nysjerrigheten vært der», sa en ung kvinne til oss forleden.
  • Men verken politiske, sosiale eller kulturelle reformer er det viktigste for mange unge i dagens Iran. De tenker på den økonomiske framtida. Og dette blir president Khatamis viktigste utfordring i tida som kommer. Under det iranske prestestyret er analfabetismen kraftig redusert. Utdanningsnivået er på et helt annet nivå enn under sjahens dager. Men problemet er at myndighetene ikke har klart å skaffe nok jobber til Irans millioner av velutdannede unge. Offisielt er arbeidsløheten på mellom ti og femten prosent. I virkeligheten er den trolig dobbelt så høy. Selv de med universitetseksamener sliter ofte med å skaffe seg jobb. For folk flest, ikke minst i den offentlige sektor, er også lønningene lave.
  • Til tross for president Khatamis reformiver, har inflasjonen også steget i de mer enn to og et halvt åra han har sittet ved makten. Hittil har Khatami kunnet unnskylde seg med at han har hatt en nasjonalforsamling som har motarbeidet ham. Etter de moderates valgseier, blir ikke det så lett. Nå ønsker folk resultater.
  • En konsekvens av valget blir trolig at det oljerike Iran åpner seg mer overfor utenverdenen, noe som ikke minst vil få positive økonomiske konsekvenser. For Khatami og hans støttespillere er det ikke minst viktig at de amerikanske sanksjonene blir opphevet. Fremdeles er også milliarder av kroner fra sjah-tida sperret på kontoer i amerikanske banker.
  • Tross de moderates seier, sitter det konservative presteskapet med kontrollen over både det juridiske system og de væpnede styrker. Det såkalte Vokterrådet kan også blokkere vedtak gjort i nasjonalforsamlingen. Spørsmålet er likevel hvor hardt de konservative, anført av Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei, kan eller vil sette bremsene på. Det er president Khatami som har fått folkets mandat.

jan-erik.smilden@dagbladet.no