MARTYR: Mohamed Bouazizi helte bensin over seg selv og tente på. Dette førte til at håpet ble tent i den arabiske verden. Her får han «besøk» av daværende Tunisia-president Zine al-Abidine Ben Ali på sykehuset. Mohamed døde seinere på sykehus, presidenten flyktet og regimet falt. Foto: Stringer/EPA
MARTYR: Mohamed Bouazizi helte bensin over seg selv og tente på. Dette førte til at håpet ble tent i den arabiske verden. Her får han «besøk» av daværende Tunisia-president Zine al-Abidine Ben Ali på sykehuset. Mohamed døde seinere på sykehus, presidenten flyktet og regimet falt. Foto: Stringer/EPAVis mer

Revolusjoner, krise, nedsmelting og død

Verden gikk framover også i 2011, gjennom revolusjoner, økonomisk krise, kjernefysisk nedsmelting, naturkatastrofer, lederes fall og lederes død, stormakters nedgang og nye makters vekst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tida er sammenhengende, uansett om vi deler den opp i år og dager, så det største spranget i verdens politiske utvikling i 2011 begynte 17. desember 2010, da den 26 år gamle Mohamed Bouazizi i byen Sidi Bouzid i Tunisia helte bensin over kroppen sin og tente på.

Da han døde 4. januar i år hadde han allerede tent en revolusjon. Ti dager etter martyrens død flyktet president Zine al-Abidine Ben Ali, og det gamle regimet falt.

Egypt
«Jasmin-revolusjonen» tente et håp i hele den arabiske verden. I Kairo samlet enorme folkemasser seg på Tahrir-plassen og tvang Egypts president, Hosni Mubarak, til å gå av 11. februar. Oppstanden kostet rundt 850 menneskeliv. De militære har etterpå forsøkt å stramme grepet, og en ulmende maktkamp mellom de militære og de revolusjonære er ennå uavklart.

I de to første rundene av valget til nasjonalforsamling i november og desember vant islamistene, mens de opprinnelige revolusjonære, ikke minst ungdommene, er skjøvet til side. Maktforholdet mellom de militære og sivile og de revolusjonære imellom er fortsatt ikke avgjort.

12. februar nådde opprøret Jemen, hvor folkemassen i gatene i hovedstaden Sanaa krevde president Ali Abdullah Salehs avgang. Etter mange krumspring og brutte løfter og videre opptøyer undertegnet han 23. november en avtale om å overføre makta til visepresidenten.

Borgerkrig
17. februar kom opprøret til Benghazi i Libya. Der utviklet det seg til en væpnet borgerkrig, da herskeren gjennom 42 år, Muammar Kadhafi forsøkte å knuse opprørerne militært. I Elysée-palasset i Paris satt president Nicolas Sarkozy med et kokende begjær etter å vise lederskap og fransk «grandeur» i verdenspolitikken, før han søker gjenvalg i 2012, så han sendte franske jagerfly på vingene over Libya i samme øyeblikk som Sikkerhetsrådet i FN hadde gjort vedtaket om å beskytte sivile i Libya.

Dermed, viste det seg noen måneder seinere, med NATO som opprørernes «flyvåpen» var Muammar Kadhafis dager som Libyas hersker talte. Kadhafi ble tatt til fange av opprørere 20. oktober etter lang tids klappjakt og tatt av dage på lite ærerikt vis for de revolusjonære. Også i Libya er landets politiske framtid ennå uavklart.

I Bahrain døde opprøret foreløpig hen etter inngripen fra nabolandet Saudi-Arabia. Men det ulmer fremdeles.

Traff en nerve
Til Syria kom opprøret 15. mars, og president Bashar al-Assad gikk glipp av et gyllent historisk øyeblikk til å innføre reformer. En blodig undertrykkelse har kostet mer enn 5000 liv, men Assads dager er nok talte. Spørsmålet er hva som kommer etterpå i det splittede landet. Den Arabiske Ligaen har grepet inn ved å fordømme undertrykkelsen og sende observatører. Om det vil endre spillet er et annet spørsmål.

Regimene i land som Marokko og Algerie forsøker å tilpasse seg de revolusjonære bølgene som best de kan. Den Arabiske Ligaen har blandet seg inn på opprørernes side i Libya og Syria. Dette er et grunnleggende historisk skifte for denne delen av verden.

«Jasmin-revolusjonen» traff en arabisk nerve. Grobunnen var omfattende arbeidsløshet og fattigdom, undertrykking og korrupsjon. Opprørerne reiste seg mot autoritære regimer bygd på en falsk arabisk nasjonalisme, som ble avslørt. Kravene var demokrati, rettsstat og frihet. Forbildene var i stor grad europeiske, men verdiene er universelle. Bølgene har ennå ikke lagt seg. Og vi kan ennå ikke vite i hvilken retning den arabiske verden går. Men det blir aldri som før.

Den eviglange striden mellom Israel og palestinerne kom med dette inn i en helt ny sammenheng. Israel står stadig mer aleine i verden og har nå mistet «pålitelige motstandere» i nabolaget. Vennskapet til Tyrkia er også ødelagt.

For EU har det sørlige nærområdet endret seg grunnleggende. Skiftet kan nesten sammenliknes med de gamle regimenes fall i Øst-Europa og Berlin-murens fall fra 1989.

Fryktelig år for EU
Med Lisboa-traktaten trådt i kraft skulle EU endelig komme videre med oppbyggelig samarbeid i 2011, men et spøkelse fra fortida feide over Europa som et gjenferd. Euro-krisa gjorde året til et «annus horribilis». Krisa har til nå felt regjeringene i fem EU-land, Irland, Portugal, Hellas, Italia og Spania. Samtlige toppmøter endte opp som krisemøter om euro-samarbeidet.

Mer enn noen gang har Frankrike og Tyskland under det tohodede trollet «Merkozy» tatt lederskapet, og EU er i ferd med å få ei indre kjerne med euro og en utkant av land som må henge med så godt de kan. I desember tok Storbritannia et nytt steg ut av samarbeidet ved å nedlegge et veto mot en felles finanspolitikk.

6. desember fikk Belgia ny regjering, etter å ha satt en nesten uslåelig verdensrekord på 541 dager uten. Elio Di Rupo er det første fransk-talende statsministeren siden 1979.

Økonomisk krise truer i Europa og i USA, i Europa på grunn av offentlig overforbruk, i USA dels på grunn av kostbare kriger. Oppmuntret av «den arabiske våren» kom ungdommelige protest-bevegelser som «los indignados» i Spania og «Occupy Wall Street» i USA og tilsvarende i flere europeiske land. Det er de fremmedgjortes opprør mot finanskapitalens maktmisbruk og til dels mot de politiske elitene

Kjernekraft og bin Laden
11. mars rammet et kraftig jordskjelv østkysten av Japan og en voldsom tsunami fulgte. Store deler av Japans østkyst var knust av bølgene og 20 000 mennesker døde. Atomkraftverket i Fukushima ble slått ut. Ulykka førte til nedsmelting av en reaktor og til omfattende kjernefysiske utslipp. Ei kjernefysisk ulykke kan altså skje i et av verdens mest utviklete industriland.

Katastrofen i Japan fikk umiddelbart følger i Europa, hvor forbundskansler Angela Merkel i Tyskland straks gjorde kuvending og omgjorde et tidligere vedtak om å forlenge levetida for landets atomkraftverk. Samtidig åpnet dette en ulmende strid om kjernekraft i EU, hovedsakelig mellom Frankrike og Tyskland.

Men over det meste av verden er atomenergi på frammarsj. I Kina bygges 25 nye reaktorer, og mange flere er under planlegging. Mange land med voksende økonomier bygger atomkraftverk for å sikre seg energi.

2. mai kunne president Barack Obama høste en alle tiders seier da hans soldater gikk til angrep og drepte Osama bin Laden, lederen for al-Qaida, i Abottabad i Pakistan. Men denne triumfen gjorde det vanskelige forholdet mellom USA og Pakistan enda vanskeligere. Samtidig var bin Ladens innflytelse sterkt svekket, noe «den arabiske våren» tydelig viste.

Kvinner og nye makter
I Sør-Amerika fortsatte de kvinnelige lederne sin frammarsj. Dilma Rousseff overtok som Brasils første kvinnelige president 1. januar. 23. oktober ble Cristina Fernández, den første valgte kvinnelige presidenten i Argentina, gjenvalgt med et valgskred i første omgang. I Chile har vedvarende protester blant studentene mot utdanningspolitikken også hentet oppmuntring fra de arabiske opprørene. I verdens lengste pågående borgerkrig, i Colombia, har FARC-geriljaen lidd enda et nederlag idet lederen med krigernavnet «Alfonso Cano» ble drept av regjeringsstyrkene 4. november.

De framvoksende økonomiene fortsatte å endre verdens maktforhold i 2011. Kina hadde allerede gått forbi Japan som nest største økonomi etter USA. Brasil gikk i 2011 forbi Storbritannia. I 2020 antas Russland, India og Brasil alle å ha gått forbi de europeiske økonomiske stormaktene Tyskland, Storbritannia og Italia. Og den virkelige økonomien - å skaffe mat, lage energi og utvinne råvarer - skaper mer vekst enn å flytte penger.

I Afrika, som i Latin-Amerika, hardner kampen om naturrikdommene, med Kina som den mest pågående aktøren. Det skaper vekst, men også økte klasseskiller. Noen snakker om en ny ny-kolonialisme.

Afrika
Afrika fikk et nytt land i Sør-Sudan, etter folkeavstemning om uavhengighet 9. januar, hvor 99 prosent stemte ja, og 9. juli erklærte landet seg uavhengig. 11. april var borgerkrigen og blodbadet i Elfenbeinskysten over, da president Laurent Gbagbo ble tatt og tvunget til å overgi makta til Alassane Outtara, som vant valget i 2010.

Det nesten uendelige politiske og militære kaoset i Somalia og tørke i området fikk i september FN til å slå alarm om hungersnød for over 12 millioner mennesker på Afrikas Horn. På grensa til Kenya ligger verdens største flyktningleir.

7. november kunngjorde Nobelkomitéen i Oslo årets fredspris som hedret Afrika og den arabiske våren. Prisen gikk til president Ellen Johnson-Sirleaf og aktivisten Leymah Gbowee, begge fra Liberia, og til demokrati-forkjemperen Tawakul Karman fra Jemen.

Klima
2011 begynte og endte med flom i Australia, og verden fikk en ny påminnelse om klima-endringene. Flommen nord i Queensland ved forrige årsskifte hadde «bibelsk» omfang, som man sa, med 200 000 mennesker rammet.

2011 har vært et av de verste årene når det gjelder natur-katastrofer, med stormer, flom og jordskred på mange kanter av verden. Men FNs klima-konferanse i Durban i Sør-Afrika i desember kom ikke nærmere å løse de grunnleggende utfordringene. I økonomiske krisetider er det arbeid og lommebok som preger tankene.

Russland og Nord-Korea
5. desember skjedde noe uhørt i Russland. Beviser for omfattende valgfusk ble lagt ut på internett. Partiet til Russlands «sterke mann», Vladimir Putin, Enhetlig Russland, hadde fått 49,3 prosent av stemmene ved parlamentsvalget dagen før. Folk strømmet ut i gatene i Moskva, St. Petersburg og andre russiske byer og krevde et Russland uten Putin. Russlands voksende middelklasse lot høre fra seg. Kravet som gjallet fra hundre tusen demonstranter i Moskva var å bli tatt på alvor og ikke bli holdt for narr av det politiske regimet som Putin har skapt. Kampen har såvidt begynt. Og 4. mars er det presidentvalg.

17. desember døde Nord-Koreas diktator, Kim Jong-il, 69 år gammel. Landesorg med mennesker i hysterisk gråt forteller hvor galt det står til i verdens siste stalinistiske diktatur. Sønnen Kim Jong-un, kalt «Store Arvtaker», er allerede er utnevnt til både partileder og hærens øverstkommanderende i dette kommunstiske familiedynastiet. Men de egentlige maktforholdene er langt fra klare. Verden kan ha fått ei atommakt med en nervøs og uklar ledelse, som kan finne på å utfordre grensene for hva omverdenen vil godta.

I 2012 kan det meste skje.

Og dagen etter Kim døde en av Europas store humanister og forkjempere for frihet og demokrati, Vaclav Havel, tidligere president i Tesjekkoslovakia og Tsjekkia. I Havel, som i Alexander Dubcek og andre, gikk det ei linje fra «Praha-våren» i 1968 til revolusjonen i 1989, som til slutt var med på å endret hele Europa.

Framskrittet går kanskje ikke alltid rett vei, men er uansett ikke til å unngå.

MERKOZY: Den veien, nei, den veien. Angela Merkel og Nicolas Sarkozy har slitt med å føre Europa ut av Euro-krisa. Foto: Remy de la Mauviniere/AP
MERKOZY: Den veien, nei, den veien. Angela Merkel og Nicolas Sarkozy har slitt med å føre Europa ut av Euro-krisa. Foto: Remy de la Mauviniere/AP Vis mer
KJERNEKRAFTKRISE: Det er fortsatt usikkerhet rundt strålingsverdiene og sikkerheten rundt Fukushima-anlegget i Japan, etter jordskjelvet og tsunamien. Foto: Tokyo Electric Power Co/Reuters
KJERNEKRAFTKRISE: Det er fortsatt usikkerhet rundt strålingsverdiene og sikkerheten rundt Fukushima-anlegget i Japan, etter jordskjelvet og tsunamien. Foto: Tokyo Electric Power Co/Reuters Vis mer
SKYLLET MED SEG HUS: På det nerste før-bildet er det ett hus. Da tsunamien slo inn over Natori i Japan tok vannmassene med seg det meste det kom over. Foto: Kyodo/Reuters
SKYLLET MED SEG HUS: På det nerste før-bildet er det ett hus. Da tsunamien slo inn over Natori i Japan tok vannmassene med seg det meste det kom over. Foto: Kyodo/Reuters Vis mer
FULGTE MED: President Barack Obama fulgte med på storskjerm da Osama bin Laden ble tatt og drept. Foto: The White House, Pete Souza/AP
FULGTE MED: President Barack Obama fulgte med på storskjerm da Osama bin Laden ble tatt og drept. Foto: The White House, Pete Souza/AP Vis mer
KVINNELIG MAKT: Dilma Rousseff overtok som Brasils første kvinnelige president 1. januar og 23. oktober ble Cristina Fernández gjenvalgt. Hun var fra før av den første folkevalgte kvinnelige presidenten i Argentina. Foto: Juan Mabromata/AFP
KVINNELIG MAKT: Dilma Rousseff overtok som Brasils første kvinnelige president 1. januar og 23. oktober ble Cristina Fernández gjenvalgt. Hun var fra før av den første folkevalgte kvinnelige presidenten i Argentina. Foto: Juan Mabromata/AFP Vis mer
MISFORNØYD: Elfenbenskysten-president Laurent Gbagbo ble tatt og tvunget til å overgi makta. Foto: Stringer/Reuters
MISFORNØYD: Elfenbenskysten-president Laurent Gbagbo ble tatt og tvunget til å overgi makta. Foto: Stringer/Reuters Vis mer
FREDSPRISVINNERNE: Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman ble hyllet i Oslo Spektrum under fredspriskonserten. Foto: Odd R. Andersen/AFP
FREDSPRISVINNERNE: Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman ble hyllet i Oslo Spektrum under fredspriskonserten. Foto: Odd R. Andersen/AFP Vis mer
IKKE SÅ BESKJEDENT: Nord-Koreas Kim Jong-il ble i romjula hedret med en relativt ubeskjeden seremoni i hovedstaden Pyongyang. Foto: Kyodo/AFP
IKKE SÅ BESKJEDENT: Nord-Koreas Kim Jong-il ble i romjula hedret med en relativt ubeskjeden seremoni i hovedstaden Pyongyang. Foto: Kyodo/AFP Vis mer
LITT MER BESKJEDENT: En av Europas store humanister og forkjempere for frihet og demokrati, Vaclav Havel, tidligere president i Tesjekkoslovakia og Tsjekkia, døde dagen etter Kim Jong-il. Foto: Stanislav Peska/CTK/AP
LITT MER BESKJEDENT: En av Europas store humanister og forkjempere for frihet og demokrati, Vaclav Havel, tidligere president i Tesjekkoslovakia og Tsjekkia, døde dagen etter Kim Jong-il. Foto: Stanislav Peska/CTK/AP Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.