Revolusjonerende romsonde skutt opp

«Gaia» skal kartlegge én milliard stjerner, lage 3D-kart og løse Melkeveiens mysterier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skjøt klokka 10.52 opp «Gaia»-sonden. Oppdraget er å lage det hittil mest presise 3D-kartet av Melkeveien, i et forsøk på å finne svaret på livet, universet og alt.

Raketten er nå i omløpsbane rundt jorda, og ESA opplyser at alt så langt «fungerer perfekt». Men etter 20 år med planlegging og budsjett på én milliard dollar, er det ingen som senker skuldrene ennå. Mye må fortsatt klaffe før det vitenskapelige kan starte.

- Gaia må fortsatt utføre en krevende sekvens med oppgaver, for eksempel felle ut parasollen som skal beskytte den mot sola. Det er et veldig delikat skritt, sier manager Dave Milligan.

OPP AV FLAMMENE: ESAs nye prestisjesonde «Gaia» ble i går skutt opp i rommet. Fartøyet skal kartlegge én milliard stjerner og lage det hittil beste 3D-kartet over vår egen galakse. Foto: EPA /Stephane Corvaja / NTB Scanpix
OPP AV FLAMMENE: ESAs nye prestisjesonde «Gaia» ble i går skutt opp i rommet. Fartøyet skal kartlegge én milliard stjerner og lage det hittil beste 3D-kartet over vår egen galakse. Foto: EPA /Stephane Corvaja / NTB Scanpix Vis mer

Oppskytingsvinduet åpnet klokka 09.50, norsk tid, ved ESAs base på Kourou i Fransk Guyana, hvor romfartøyet ligger plassert i toppen av en russisk Sojus-rakett. Endestasjonen ligger 1,5 millioner kilometer unna i omløpsbane rundt et sted som kalles Lagrange-punkt 2. Her nulles tyngde- kraftpåvirkningene fra sola, månen og jorda mer eller mindre ut, slik at sonden ligger stabilt i forhold til oss.

Når sonden er i rommet og slippes fri fra bæreraketten, folder den ut en stor parasoll som skal beskytte de følsomme instrumentene fra solvarmen.

De vitenskapelige instrumentene er nemlig like presise som planen er ambisiøs. «Gaia» skal blant annet kartlegge én milliard stjerner i Melkeveien, inkludert avstand, hva de består av, hvor sterkt de skinner, temperatur og tyngdekraft. Dette kan gi viktige ledetråder i mange spørsmål omkring dannelsen, strukturen og utviklingen av vår egen galakse.

HAIKER: Vel oppe i rommet slippes sonden ut av kapselen på toppen av raketten. Foto:  EPA/ESA/NTB Scanpix
HAIKER: Vel oppe i rommet slippes sonden ut av kapselen på toppen av raketten. Foto: EPA/ESA/NTB Scanpix Vis mer

- Det er rundt hundre tusen millioner stjerner i Melkeveien. I dag vet vi bare den nøyaktige avstanden til noen hundre av dem. Vi vet altså ikke hvor stjernene egentlig er, hvor kraftig de skinner eller hvordan de beveger seg gjennom rommet. Dette får vi nå vite for første gang, skriver «Gaia»-teamet.

Takket være de sensitive måleinstrumentene kan «Gaia» også finne og granske et vell av andre objekter i solsystemet, galaksen og videre ut i rommet, som asteroider, kometer, fjerne kvasarer (supermassive svarte hull som sluker materie i sentrum av en galakse) og planeter rundt andre stjerner.

I løpet av det fem år lange oppdraget, skal «Gaia» også se på hvordan lys avbøyes og får endret retning i møte med tyngekraften til massive objektet, noe som først ble forutsett av Albert Einstein i den generelle relativitetsteorien.

UFO-FORMET: Etter oppskyting felles det ut en parasoll som skal hindre at sola varmer de ømtålelige instrumentene for mye. Ill: AFP/ESA/NTB SCANPIX
UFO-FORMET: Etter oppskyting felles det ut en parasoll som skal hindre at sola varmer de ømtålelige instrumentene for mye. Ill: AFP/ESA/NTB SCANPIX Vis mer