MISTET ALT: Reza Mollagholipour drømte om et bedre liv i Australia. Nå har han sittet internert på faneøy i nesten to år. I løpet av denne tida har han mista kona. Han drømmer fortsatt om å få starte på nytt i Papua Ny-Guinea. Foto: Privat
MISTET ALT: Reza Mollagholipour drømte om et bedre liv i Australia. Nå har han sittet internert på faneøy i nesten to år. I løpet av denne tida har han mista kona. Han drømmer fortsatt om å få starte på nytt i Papua Ny-Guinea. Foto: PrivatVis mer

Reza (38) har mistet to år av sitt liv og kona som følge av flyktningpolitikk FN har fordømt

- Jeg måtte akseptere at jeg aldri kom til å se henne igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Australias flyktningpolitikk er et politisk teater for det absurde. Men for menneskene som lider under det, er det et mareritt, sier Ian Rintoul, leder av australske Refugee Action Coalition, til Dagbladet.

Dette marerittet kan den 38 år gamle iraneren Reza Mollagholipour bekrefte. Han har mistet et ekteskap og snart to år av sitt liv på ei forvaringsøy i Stillehavet som følge av politikken. Selv om han endelig fikk flyktningstatus i Papua Ny-Guinea i januar, får ingeniøren fortsatt ikke lov til å dra fra forvaringsøya for å søke jobb i hovedstaden Port Moresby.

- Det har vært tøft Manus Island, som bare huser single menn som kommer til Australia uten visum, er fordømt av både Amnesty International, Human Rights Watch og FNs høykommissær for flyktninger. Her har folk sydd igjen leppene sine, sultestreiket, mistet livet og slåss med lokalbefolkningen. Her bodde Mollagholipour i nesten 18 måneder før han ble flyttet til et transittsenter.

- Det har vært tøft, veldig tøft. Forholdene er så harde og så grusomme, sier Mollagholipour til Dagbladet. Han er ingeniør, og har alle papirene i orden for å starte et nytt liv på Papua Ny-Guinea. Likevel blir han fortalt å vente på «prosesser». Han kom til øya i 2013.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg vet ikke hva disse prosessene går ut på, det gjør ingen, sier Mollagholipour, som fortsatt har troa på at han en dag får starte et nytt liv.

Dagbladet har tidligere skrevet om leiren og kontrasten mellom hvordan båtflyktninger tas imot i Middelhavet og i Indiahavet.

Farefull ferd Først dro Mollagholipour fra Iran til Indonesia sammen med sin kone. Hun ble syk, og dro derfor i forveien til Christmas Island, ei øy som ligger nærmere 200 nautiske mil utenfor Indonesia, men som er australsk territorium. Det er denne båtturen flyktningene begir seg ut på for å nå et bedre liv i Australia, men blir møtt av en knallhard og internasjonal ulovlig justis.

En utstrakt problematikk i verdenssammenheng er at båtflyktninger ikke blir hjulpet i havn, slik de i Middelhavet blir. Australske myndigheter endrer kursen på flyktningbåtene, noe som strider med folkeretten.

- I et folkerettslig perspektiv er det ikke anledning til å avvise eller gripe inn med marinefartøyer i internasjonalt farvann og sende båter i en annen kurs, bort fra landets egen kyst, slik myndighetene i Australia for eksempel gjør. De sender folk inn i den visse død, sier jusprofessor Mads Andenæs, en av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter.

18 måneder Mollagholipour hadde bare sett Australia på et kart, men hadde blitt fortalt at det gode liv ventet ham der. En smugleragent sa at dersom han kom seg ut av flyplassens dører, ville han innen ett år få flyktningstatus i landet. Til flyplassen på australsk fastland kom han seg aldri.

Da kona hadde vært på Christmas Island i fire måneder, dro Mollagholipour fra Indonesia til den lille australske øya med det høytidelige navnet. Bare tolv dager oppholdt hans seg på øya før han ble fløyet til Australias offshore forvaringsleir på Manus Island i Papua Ny-Guinea. Det var sist gang han så sin kone.

I forvaringssenteret satt han i 18 måneder før han endelig ble en av de første som ble overført til et transittsenter, og ble dermed en av de første som fikk flyktningstatus. I realiteten utgjorde denne statusen lite.

Da han forsto at han aldri ville se kona og Australia igjen, måtte han bare gi opp ekteskapet.

SYDDE IGJEN I PROTEST: Flere flyktninger på Manus Island sydde igjen leppene sine da de sultestreiket i januar i år. De protesterte mot forholdene i leiren. Én person døde av blodforgiftning i leiren året før. Foto: RAC
SYDDE IGJEN I PROTEST: Flere flyktninger på Manus Island sydde igjen leppene sine da de sultestreiket i januar i år. De protesterte mot forholdene i leiren. Én person døde av blodforgiftning i leiren året før. Foto: RAC Vis mer

- Jeg var en av de første som faktisk trodde på at jeg aldri kom til å sette mine føtter på australsk jord. Jeg måtte akseptere at jeg aldri kom til å se min kone igjen, og jeg ville ikke plage henne med ekteskap hvor vi aldri kom til å se hverandre. Hun er fortsatt på Christmas Island, og jeg har ikke snakket med henne på over ett år nå, sier Mollagholipour.

- Tortur i leirene RAC har kjempet for australske flyktningers rettigheter siden 1999. De mener at dersom situasjonen for landets flyktninger skal forbedres, må folket forandre mening så politikerne ikke har noe annet valg enn å forlate sin strenge asyl- og flyktningpolitikk. De jobber for å stenge ned forvaringsøyene Australia har opprettet for å fronte den australske flyktningpolitikkens slagord: «Australia vil aldri bli deres hjem». Og det er også den harde realiteten.

- Den likner på en leir fra andre verdenskrig. I leiren bor bare enslige menn, og det gis harde disiplinære straffer. Flere menneskerettighetsorganisasjoner har sagt at de blir brakt ut til tortur, og australske myndigheter bryter dermed torturparagrafen i menneskerettighetskonvensjonen, sier Rintoul i RAC.

Reglene gjelder alle Australske myndigheter skriver på deres nettsider at de har implementert strenge grensekontrolltiltak for å bekjempe maritim smuling og for å beskytte den australske grensa.

«Alle som prøver ulovlig å ta seg inn i Australia med båt vil aldri gjøre Australia til sitt hjem» er slagordet til departementet for immigrasjon og grensekontroll.

Myndighetene skriver videre på sine nettsider at «Mennesker som har reist til Australia med båt vil ikke ende opp i Australia. De vil bli sendt til Nauru eller Papua Ny-Guinea. De vil ikke kunne få jobb, og vil måtte vente lenge før deres søknad blir behandlet. Australske myndigheter har annonsert at det ikke vil bli utstedt noen midlertidige eller permanente visumer til de som kommer med båt uten visum. Reglene gjelder for alle, familier, barn, enslige mindreårige barn, utdannede og faglærte. Det finnes ingen unntak».

- Bare ett valg Under denne politikken er en operasjon kalt «Operation Sovereign Borders» etablert, hvor det er myndighetenes mål å fange opp alle båter som prøver å ta seg inn i Australia «ulovlig». De skriver så at disse båtene vil bli sendt trygt ut av deres farvann. Dette er en folkerettsstridig virksomhet.

- Jeg tror ikke denne politiske kampanjen er tiltalende for det australske folk. Begge de største politiske partiene i Australia driver en ondskapsfull kampanje på bakgrunn av deres egne rasistiske bekymringer, sier Rintoul i RAC.

FORDØMT POLITIKK: Australias flyktningpolitikk, hvor mennesker som når deres farvann og territorium, blir sendt til Papua Ny-Guinea og Nauro, strider med folkeretten og er fordømt av FN. Foto: Skjermdump fra Department of Immigration and Border control
FORDØMT POLITIKK: Australias flyktningpolitikk, hvor mennesker som når deres farvann og territorium, blir sendt til Papua Ny-Guinea og Nauro, strider med folkeretten og er fordømt av FN. Foto: Skjermdump fra Department of Immigration and Border control Vis mer

- De tror å være harde mot flyktninger vil gi dem et forsprang politisk, selv om det ikke foreligger bevis for det, legger han til.

Rundt 2000 mennesker sitter internerte i fangeleirer på stillehavsøyene Manus Island og Nauru, ifølge Human Rights Watch og RAC. Til sammen har 4000 båtflyktninger klart å nå fastland. Dermed blir asylsøknaden til halvparten av båtflyktningene behandlet på australsk grunn. Det mener Rintoul beskriver hvor vilkårlig australske myndigheter behandler flyktningene som i hovedsak kommer fra Midtøsten, Sri Lanka og Sørøst-Asia.

Igjen sitter Mollagholipour og venter på behandling. Han mener han bare har ett valg:

- Jeg har bare ett valg, og det er å starte et nytt liv i hvilket som helst land som kan akseptere meg. I øyeblikket er jeg en flyktning på Papua Ny-Guinea, og jeg tror jeg kommer til å støte på mange problemer. Mitt mål er å starte et nytt liv, hvor jeg kan velge mine egne naboer uten å ha offiserer rundt meg. Jeg ønsker å bidra i samfunnet med mine ferdigheter, men når jeg får lov til det, vet jeg ikke, sier ingeniøren.

HER SATT REZA I 2 ÅR: I denne forvaringsleiren på Manus Island i Papua Ny-Guinea, der Australia sender sine flyktninger, satt Reza i nesten to år. Så fikk han flyktningsstatus, men han får likevel ikke søke om jobb og starte et nytt liv. I løpet av åra, har han mistet kona som følge av en flyktningspolitikk fordømt av FN, Amnesty International og Human Rights Watch. Foto: RAC
HER SATT REZA I 2 ÅR: I denne forvaringsleiren på Manus Island i Papua Ny-Guinea, der Australia sender sine flyktninger, satt Reza i nesten to år. Så fikk han flyktningsstatus, men han får likevel ikke søke om jobb og starte et nytt liv. I løpet av åra, har han mistet kona som følge av en flyktningspolitikk fordømt av FN, Amnesty International og Human Rights Watch. Foto: RAC Vis mer
TUSENVIS: Flere tusen flyktninger er plassert i overfylte forvaringsleirer. Foto: Rac
TUSENVIS: Flere tusen flyktninger er plassert i overfylte forvaringsleirer. Foto: Rac Vis mer