ORDNINGEN MÅ GJENNOMGÅS: "Maria" kom til Norge for å tjene penger til sykepleierutdannelsen på Filippinene. Oppholdet som au pair ble ikke helt som ventet: Maria jobbet over 380 timer på seks uker, og fikk 4100 kroner i betaling. 23-åringens advokat reagerer, og mener au pair-ordningen må gjennomgås.
ORDNINGEN MÅ GJENNOMGÅS: "Maria" kom til Norge for å tjene penger til sykepleierutdannelsen på Filippinene. Oppholdet som au pair ble ikke helt som ventet: Maria jobbet over 380 timer på seks uker, og fikk 4100 kroner i betaling. 23-åringens advokat reagerer, og mener au pair-ordningen må gjennomgås.Vis mer

- Ribber au pairer for rettigheter

23-åringens advokat, Linn Marie Schilling mener au pair-ordningen bør avskaffes hvis den ikke forbedres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

— Jeg ble behandlet som en slave. Jeg følte meg nedverdiget, sier 23 år gamle «Maria» fra Filippinene.

23-åringens advokat, Linn Marie Schilling hos Osloadvokatene, har jobbet med flere au pair-saker. Hun mener hele au pair-ordningen må gjennomgås:

Ikke kulturutveksling
—Antallet au pairer i Norge har økt drastisk siden 2000. Jeg tror hovedgrunnen til dette er at norske familier er i tidsklemma og trenger avlastning. Dermed er risikoen helt klart til stede for at au pairene som kommer reelt sett trer inn i et arbeidsforhold, og ikke inn i kulturutveksling.

- Forventningene fra familien er at de skal jobbe. Hvis vi fortsetter å kalle dette for kulturutveksling, ribber vi au pairene for rettigheter.

Schilling er kritisk til at au pairens situasjon er sårbar, og kan dermed utnyttes:

—Au pairens opphold avhenger av vertsfamilien på grunn av oppholdsstatus i Norge, siden au pairens arbeidstillatelse er knyttet til den enkelte vertsfamilie. Dersom det ikke fungerer, er det dermed ikke helt enkelt å bytte familie. Det er heller ikke bare å reise hjem, blant annet fordi reisen til og fra Norge koster en del penger.

Avskaffe ordningen
- På denne måten setter man au pairen i en sårbar posisjon, som lett kan misbrukes av vertsfamilien. Hvis man hadde definert det som et arbeidsforhold, ville det gitt au pairen et arbeidsrettslig vern, og i dårlige situasjoner ville au pairen ha hatt nødvendige rettigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Definisjon av ordningen som arbeid utelukker ikke at det også kan være kulturutveksling. Jeg vil faktisk si at ved å definere dette som arbeid, så bedrer man i dagens samfunn mulighetene for at partene står "på like fot", som " au pair" betyr dersom man oversetter det fra fransk til norsk, sier Schilling til Dagbladet.

- En annen måte å delvis løse problemet på, er å ikke binde oppholdstillatelsen til den enkelte vertsfamilien, slik at det blir enklere å skifte vertsfamilie.

—Hvis man ikke klarer å skaffe et apparat som fungerer er det bedre å avskaffe hele ordningen, sier Schilling.

Skrev brev til UDI
Schilling opplevde at en annen av hennes klienter tapte en sak i Oslo tingrett i januar 2008. Ett av punktene i dommen gikk ut på at siden hun ikke var å regne som arbeidstaker hadde hun ikke arbeidsrettslig vern.

Schilling skrev som følge av dommen i februar 2008 et brev til UDI hvor hun påpekte at ordningen ikke fungerer slik den burde.

—Jeg har lurt på om dagens ordning fungerer slik myndighetene ønsker. Jeg trakk fram i brevet at det er mye som taler for at au pair-ordningen ikke fungerer etter sin hensikt. Jeg frykter at det er satt for stort fokus på formålet med ordningen, nemlig kulturutveksling, slik at vernet om au pairer i arbeidsrettslig forstand har kommet i skyggen. Siden au pair-ordningen ble satt i gang i 1969 har samfunnet forandret seg.

- Det er ikke lengre vesteuropeiske jenter som reiser til andre vesteuropeiske land for å få kulturutveksling. Vi har nå på den ene siden borgere fra mindre ressurssterke land som kommer hit med håp om to år i et bedre samfunn, og på den andre siden norske vertsfamilier som sårt trenger avlastning i tidsklemma. Dette er ofte ikke kompatibelt, sier Schilling.

Kasteball
Schilling reagerer også sterkt på hvordan hennes klient ble en kasteball i systemet. Maria prøvde ved to anledninger å anmelde vertsfamilien hos politiet.

Første gang fikk hun beskjed om at hun ikke kunne anmelde muntlig, før hun ble henvist til den filippinske ambassaden. Her ble hun henvist videre til UDI og tilbake til politiet.

Til slutt fikk Maria politianmeldt, men saken ble henlagt hos politiet.

— Jeg mener det er en alvorlig feil at de ikke tok imot Marias første anmeldelse. Vi politianmeldte deretter skriftlig etter paragrafen om tvangsarbeid og misbruk av en sårbar situasjon, men politiet mener at saken ikke inngår under denne paragrafen. Det er vi uenig i. Jeg er redd at hvis Maria ikke hadde familie her, og fikk hjelp av en advokat, så hadde hun jobbet for familien enda. Hvem vet, kanskje de også hadde fått kontrollen over passet hennes ved å mase nok, sier Schilling.

— Det er svært demotiverende å bli kasteball og avvist overalt. Systemet er for formalistisk til at det virker i en slik situasjon. Jeg synes det er uprofesjonelt, og en slik byråkratisk tankegang resulterer i en ansvarsfraskrivelse.

AVSKAFFES:  Hvis man ikke klarer å skaffe et apparat som fungerer er det bedre å avskaffe hele ordningen, sier Marias advokat, Linn Schilling hos Osloadvokatene.
AVSKAFFES: Hvis man ikke klarer å skaffe et apparat som fungerer er det bedre å avskaffe hele ordningen, sier Marias advokat, Linn Schilling hos Osloadvokatene. Vis mer