Rik, men venneløs

BRUSSEL (Dagbladet): I ett år har norske myndigheter fristet med fine lunsjer, de har tråkket ned kontorer, sendt brev, bespist og bedrukket EU-politikere i håp om at de vil ta hensyn til det styrtrike Norges særinteresser. Men i Brussel framstår statsminister Bondevik som rik, men temmelig venneløs.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går forsøkte han å overbevise nordiske kollegaer, Belgias statsminister Jean-Luc Dehaene og EU-kommisjonens president Jaques Santer om at Norges bekymring for det omstridte gassmarkedsdirektivet, som trolig blir vedtatt neste mandag, skyldes vår omsorg for naturressursene - og ikke tap av milliardinntekter og fete langsiktige kontrakter.

- Gassdirektivet handler ikke om å hegne om vår egen rikdom. Det er i EUs interesse at vi får et resultat Norge kan leve med, sier statsminister Kjell Magne Bondevik til Dagbladet.

Ingen nordisk støtte

Statsminister Kjell Magne Bondevik startet dagen i Brussel med å invitere sine nordiske kollegaer til lunsj i den fasjonable norske ambassadørresidensen.
Men trolig til liten nytte: I gassaken har Norge til nå ikke fått noen drahjelp fra Sverige og Danmark. Begge er store kjøperland, som ser seg tjent med at direktivet blir vedtatt.

- Bildet er er ikke så entydig som det kan virke som, sier Bondevik om det skrantende nordiske samarbeidet.

Nei til konkurranse

Norge møter liten forståelse for sitt ønske om å begrense konkurransen på gassmarkedet. De fleste EU-landene er storkonsumenter av norsk gass, og ønsker friest mulig konkurranse og lavest mulig pris.
Som produsentland har Norge naturlig nok et helt annet utgangspunkt. Men EU-byråkratene kan ikke la være å undre seg over at Norge tidligere, med til dels stor styrke, har applaudert liberalisering innenfor store statlige sektorer som tele, post og elektrisitet.

Norge er for konkurranse, bare det ikke rammer landet selv, hviskes det en smule ondskapsfullt i Brussel.
- Det er ikke så enkelt som at vi ikke ønsker konkurranse. De rørledningene som ligger i Nordsjøen, har ikke samme funksjon som transportledningene på Kontinentet. Våre ledninger er en del av et integrert produksjonssystem, og er således viktige for norsk kontroll over gassressursene, sier Bondevik.

- Hvis vi må gi andre selskaper adgang til våre rør, kan vi ikke lenger garantere levering til rett tid, mener han.

Lytter

Disse argumentene lyttet også Belgias statsminister Jean-Luc Dehaene høftlig til - når han først dukket opp.

Dehaene kom nemlig småløpende til sin representasjonsresidens i seineste laget. Den litt småpinlige seansen ble avverget ved at Bondeviks bilkortesje kjørte en ekstra runde rundt kvartalet, slik at gjesten ikke skulle ankomme før verten Dehaene.

Etter en times prat oppsummerte Dehaene samtalene i en ikke altfor optimistisk tone:

- Norge har valgt å stå utenfor EU, men vi skal selvfølgelig forsøke å finne en løsning alle kan leve med. Men først og fremst må vi finne fram til et kompromiss de 15 EU-landene kan enes om, sa den belgiske statsministeren.
EU-kommisjonens president Jacques Santer, som Bondevik møtte i går kveld, hadde heller ikke noe vesentlig lystigere budskap å komme med.

- Det er fortsatt håp. Men jeg vil ikke overdrive betydningen av mitt besøk i Brussel i dag, oppsummerte Bondevik etter en lang dag for norsk gass.