Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rikdom og ansvar

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Industrieieren Trond Mohn donerte denne uka 250 millioner kroner til en ny forskningsstiftelse ved Universitetet i Bergen. Pengene er gitt uten betingelser og uten at Mohn vil ha sitt navn knyttet til stiftelsen. Fra før har Mohn - som har tjent en milliardformue på skipspumper - drysset ut millioner over breddeidrett og humanitære og kirkelige institusjoner. I alt dreier det seg om 640 millioner i kjente donasjoner.

I Dagbladet har vi ikke for vane å hylle landets milliardærer. Det er sjelden vi blir imponert over de aller rikeste når det gjelder langsiktighet og samfunnsansvar. Selvfølgelig kan det hevdes at Trond Mohn har råd til dette. Mohn-konsernet satt i 2003 igjen med et overskudd på 1,4 milliarder av en omsetning på 2,9 milliarder. Det kan også innvendes at slike gaver bare er å bygge monumenter over seg selv. Men en slik tankegang vitner om smålighet. Mohns donasjoner har en slik størrelse og slike formål at det bare er grunn til å glede seg.

Donasjoner til forskningsformål har historisk hatt lite omfang i Norge i forhold til våre naboland og resten av Europa. Og som nasjon bruker vi mindre på forskning og utvikling enn våre naboland. På dette området må det ikke være noen tvil om hvor ansvaret ligger: Det er det offentlige som skal finansiere forskning ved institusjonene. Men det bør også være plass til private gaver, enten disse gis uten betingelser eller som ledd i forskning på utvalgte områder. Slike donasjoner bidrar både til bredde og dybde i forskningen.

I løpet av dette året har Norge gjort det godt i internasjonale kåringer når det gjelder økonomi. Fra ulike hold blir det pekt på at høyt utdanningsnivå og gode velferdsordninger er sentrale deler av konkurransekraften. Samtidig er det en tendens til økende privat rikdom og offentlig fattigdom, bl.a. som følge av et svært vennlig skatteregime for de rikeste. Dette problemet kan ikke løses ved at de mest formuende gir bort penger til gode formål, altså betaler en slags frivillig skatt. Likevel er donasjoner, f.eks. til forskningsformål, et uttrykk for samfunnsansvar som bør ønskes velkommen. Trond Mohns gaver bør være en inspirasjon for flere som sitter på store formuer.

Kanskje kan slike handlinger også gi grobunn for refleksjon i salongene: at det er en sammenheng mellom samfunnets kvalitet og verdiskapingen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media