Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rikest land - dårligst pensjon

Norge er det rikeste landet i verden, men har den høyeste pensjonsalderen og det laveste pensjonsnivået av sammenliknbare land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik er det nå. Og slik vil det være også i framtida dersom regjeringens forslag til pensjonsreform blir vedtatt. Det går fram av et notat LO la fram for Stortingets finanskomité under den åpne høringen mandag.

Høyest alder

Norge har i dag den høyeste normale pensjonsalderen av land det er naturlig å sammenlikne seg med, med 67 år. Danmark, Sverige, Nederland og Østerrike har 65 år, mens Finland har 63 år. Også når vi snakker om den nåværende reelle pensjoneringsalderen er den ifølge OECD-statistikk fra 2003 høyest i Europa (se tabell).

Selv om det nå snakkes om å øke pensjonsalderen i mange vestlige land, vil det også skje i Norge i forbindelse med pensjonsreformen. Både pensjonskommisjonen, regjeringen og Ap foreslår at dersom den forventede levealderen øker, skal også alderen for å oppnå full pensjon økes.

Lavest nivå

De enkelte lands pensjonssystemer er bygd opp på ulik måte og kan ikke sammenliknes direkte. LOs samfunnsavdeling har derfor sett på den samlede virkning av systemer som dekker alle «normale» lønnstakerforhold. I Finland og Østerrike har de helstatlige ordninger, i Danmark og Sverige har man en statlig kombinert med en arbeidsmarkedsrelatert, i Nederland en statlig folketrygd kombinert med en lovbestemt tilleggspensjon. Når disse sammenliknes, dekker ordningene i Finland, Østerrike og Danmark 70 prosent av tidligere gjennomsnittslønn etter 40 års opptjening. I Nederland dekker den 75 prosent. I Sverige 65 prosent. Og i Norge 50 prosent!

Regjeringen og pensjonskommisjonen har foreslått en opptjeningsprosent på 1,25 prosent, som gir 50 prosent folketrygd etter 40 år (1,25 x 40). I Finland er opptjeningsprosenten 1,5 prosent i alderen 18 til 52 år, 1,9 prosent i alderen 53 til 62 og 4,5 prosent fra 63 til 68 år. I Østerrike er opptjeningsprosenten flat som i Norge, men på 1,78 prosent. I Nederland er den på 1,75 prosent.

Sammenlikningen viser også at Norges framtidige utgifter til pensjon er lavere enn i Finland, Østerrike og Sverige. Pensjonskommisjonen har beregnet at utgiftene til en modernisert folketrygd i 2050 vil være 17,5 prosent av de samlede lønnsinntekter. Så mye må kreves inn av lønna på en eller annen måte for å finansiere kostnadene ved pensjonene. Tallet for Nederland er 34 prosent. I Finland er kostnadene nå på 20 prosent og anslås å vokse til 26 prosent i 2050.

ULIKT: Tom Øyvind Knutsen (39)(til venstre) fra Norge og Roger Eriksson (40) fra Sverige er arbeidskamerater på Bislett i Oslo. Men ulik nasjonalitet gir ulik pensjon. Foto: Ole C. H. Thomassen
ULIKT: Tom Øyvind Knutsen (39)(til venstre) fra Norge og Roger Eriksson (40) fra Sverige er arbeidskamerater på Bislett i Oslo. Men ulik nasjonalitet gir ulik pensjon. Foto: Ole C. H. Thomassen Vis mer

Oljerikdom

Til forskjell fra de andre landene har Norge et voksende petroleumsfond som ifølge regjeringen skal gå til å dekke pensjonsutgifter i framtida. Petroleumsfondet har nå passert 1000 milliarder kroner.