Rikingenes smutthull

Det er nesten ikke grenser for hvor sjenerøse staten er mot landets aller rikeste. Skattegaven var i fjor på flere hundre millioner kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Staten senket formuesskatten til landets 500 rikeste med over 146 millioner kroner i fjor. I tillegg nyter de godt av nedsatt likningsverdi på aksjeselskapene sine. Dermed unngår de høy arveavgift og sparer enda mer formuesskatt.

Her er smutthullene de rikeste i landet benytter seg av:

1. Nedsatt formuesskatt

Hva har Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen, Johan H. Andresen jr, Trygve Hegnar og Celina Midelfart til felles? Jo, alle nyter godt av en spesiell skatteregel som gjør at staten reduserer formuesskatten deres - betraktelig.

Egentlig skulle Røkke, som har en likningsformue på nesten 4 milliarder kroner, ha betalt over 42 millioner kroner i formuesskatt. Men han får en rabatt på 17 millioner kroner. Grunnen er at han står oppført med 0 i inntekt for 2001.

Den såkalte åttiprosentregelen i skatteloven sier at dersom samlet skatt på formue og nettoinntekt overstiger 80 prosent av nettoinntekt, skal skatten settes ned. Hensikten er å skjerme de som har veldig lav inntekt fra å måtte bruke hele lønna på å betale formuesskatt.

Det er riktignok et «gulv» i regelen som sier at nedsettelsen ikke skal være mindre enn til 0,6 prosent av formue over 1 million kroner. Ellers ville Røkke ha betalt null i skatt, siden han har null i inntekt.

Et forsiktig anslag viser at de 500 rikeste i fjor sparte over 146 millioner kroner i formuesskatt.

Dagbladet får opplyst fra Finansdepartementet at denne skatteregelen totalt «kostet» staten rundt 190 millioner kroner i 2001.

Med andre ord stikker de 500 rikeste av med mesteparten av denne skatterabatten!

Nedsettelsen belastes staten, derfor må den kompensere kommunene for flere millioner kroner i tapt formuesskatt.

2. Aksjerabatt

Men ikke nok med det, de rikeste i landet får også aksjerabatt av staten. Stikkord: Fast eiendom og ikke-børsnoterte selskaper.

Den såkalte aksjerabatten gjør at ikke-børsnoterte selskaper i selvangivelsen bare verdsettes til 65 prosent av formuesverdien. I tillegg er denne formuesverdien ikke basert på hva selskapet egentlig er verdt, men etter likningsverdiene til eiendelene i selskapet. Som alle boligeiere vet, kan det være betydelig forskjell på virkelig verdi og likningsverdi.

Et eksempel: Direktør Stein Rik setter alle millionene inn i AS Pengebingen, som har følgende tall:

Eiendeler: 200 millioner

Gjeld: 40 millioner

Likningsverdi: 50 millioner

Fratrukket gjelden er AS Pengebingen verdt 160 millioner kroner. Det skulle tilsi en formuesskatt på nær 1,1 millioner kroner. Men likningsverdien er bare 50 millioner kroner og fratrukket gjelden blir formuesverdien bare 10 millioner kroner. Eieren må bare føre opp 65 prosent av dette i likningen, det vil si 6,5 millioner kroner. Formuesskatten blir dermed bare 7000 kroner!

I år vil aksjerabatten på ikke-børsnoterte selskaper og selskaper notert på SMB-listen på børsen koste staten hele 600 millioner kroner i tapt skatteinntekt.

3. Unngår arveavgift

Den tredje måten de rikeste sparer millioner på er ved å unngå høy arveavgift. Arver du mer enn 200 000 kroner (endret til 250000 fra neste år), må du betale mellom 8 og 30 prosent arveavgift til staten av det overskytende.

De som sitter med de største formuene her til lands, har løst problemet på denne måten:

Pappa Stein Rik vil overføre hele formuen på netto 160 millioner kroner til sønnen Kåre. Dersom Stein Rik gir dette som arv, må Kåre betale nesten 32 millioner kroner i arveavgift. Det Stein Rik gjør er at han heller overfører AS Pengebingen til Kåre. Ved å gjøre dette nyter man godt av to sjenerøse skatteregler:

1. Lave likningsverdier på eiendommer.

2. Lav verdivurdering av aksjeselskaper ved overføring av arv.

Regelen ble vedtatt for å lette generasjonsskifter i næringslivet.

- En gavepakke for alle som har store verdier å overføre til neste generasjon, har skatteprofessor Ole Gjems-Onstad kalt ordningen.

Finansdepartementet anslår at staten går glipp av 180 millioner kroner på grunn av denne «gavepakken» til de rikeste.

Dersom vanlige folk skal overføre en leilighet, må arvingene betale arveavgift av antatt salgsverdi, ikke likningsverdien. Stein Riks eiendeler blir derimot verdsatt til likningsverdien på 50 millioner, som bare er en tredjedel av virkelig verdi. Selv om eiendelene blir undervurdert, får Stein Rik fullt fradrag for gjelden i selskapet. Den skattemessige formuesverdien av selskapet blir dermed bare 10 million kroner (50 millioner minus 40 millioner).

Og som om ikke det var nok: I arvesaker skal verdien av aksjeselskaper settes til 30 prosent av den skattemessige verdien. Det vil si at Kåre bare må betale avgift av 3 millioner kroner. Selskapets egentlige verdi er som nevnt 160 millioner kroner.

Slik «tryller» Stein Rik bort 157 millioner kroner! Arveavgiften til kemneren reduseres dermed fra 32 millioner kroner til 524000 kroner!

<B>Til Olsen </B>fra staten:</B> Over 6,1 milloner.
<B>Til Johan Andresen jr. </B>fra staten: 10,8 mill
<B>Til Røkke</B> fra staten: 17 millioner.
<B>Til Sundt</B> fra staten: Over 6, 3 millioner.