Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rikinger satser på bioteknologi

Bioteknologieventyret startet for 15 år siden. Men pengegutta våget ikke å satse på noe de ikke visste hva var. Nå åpner skipsrederne Fred. Olsen, Terje Mikalsen, Tharald Brøvig og Petter Sundt, samt investorene Johan Andresen jr., Ole Gunnar Selvaag og Christen Sveaas lommeboka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er bioteknologi

Dette brukes teknologien til

...mens universitetene taper

- Jeg betrakter bioteknologi som begynnelsen på en stor næring. Vi har lyst til å være med i læreprosessen og ser ikke for oss noen kvikke gevinster, sier Mikalsen. Han eier selskapet Mosvold Farsund som er inne i en rekke små og litt større bioteknologiselskaper.

Risiko

På tross av økt interesse for bioteknologi, er det ifølge forskere og gründere fortsatt kunnskapsløsheten som er bremseklossen for næringen.

- Jeg tror at mange ikke vil investere i noe de ikke forstår, samt at næringslivet ikke har tradisjoner i vår bransje, sier dr.scient. Ole Jørgen Marvik.

Sammen med et knippe kolleger fra Universitetet i Oslo startet han i mai 1997 Affitech. Nå jakter han på ny risikovillig kapital for å bringe firmaet nærmere en produksjonsfase.

Flere titalls selskaper basert på bioteknologi, som springer ut fra universitetsmiljøene, har dukket opp de siste årene. Men de fleste har langt igjen før den store inntjeningen kommer. Det mest kjente selskapet er Dynal som nå omsetter for 300 millioner kroner, halvparten i USA. Andre kjente selskaper er Axis og Medicult.

Mange drømmer om millioner, men kunnskapen er så liten ennå, at ikke alle tør. Det er enklere med tankbåter, de kan man ta og føle på, sies det.

- Jeg tror det er korrekt at det er lite kunnskap i det norske investormiljøet om bio-teknologi. Bakgrunnen for dette er muligens at Norge i forhold til for eksempel Danmark og Sverige har lite industriell bakgrunn og tradisjon i bransjen, sier storinvestor Christen Sveaas. Med sitt investeringsselskap Kistefos A/S har Sveaas bare én investering innenbioteknologi, MediCult A/S, som er børsnotert i Norge.

Blant de andre investorene som velger å tenke langsiktig, er Johan Andresen jr. gjennom investeringsselskapet Hartog, Fred. Olsen med Hurd-selskapet, Erik Amble med NeoMed Innovation, samt Petter Sundt og Selvaag-gruppen. Alle er de inne i bioteknologiselskaper.

- Det er nok det området som kan gi mest igjen - både til samfunnet og til investorene som går inn. Samtidig er risikoen stor, sier Bjørn Pedersen, som selv er gründer i bioteknologiselskapet Diatech.

Ut med boblerne

En del forskere innså i næringens pionerfase at det var lett å drive opp kursen på et firma som knapt var etablert, for så å hoppe av med kjappe og store «gevinster». På fagspråket kalles en slik framgangsmåte for «bobling».

«Boblerne» er ifølge de finansekspertene Dagbladet har vært i kontakt med, nå mindre framtredende innen bioteknologi. Isteden er det de kapitalsterke investorgruppene som rår grunnen.

- Det har tidligere vært en del triste historier innen bioteknologi, men er prosjektene gode nok, er det penger i markedet, sier aksjemekler Jan Petter Sissener i Orkla Finans.

Rask - raskere

Analytiker Terje Mauer hos investeringsselskapet Alfred Berg mener mange norske investorer har for liten horisont på sine investeringer.

- Det er en tendens til at selskapene bruker lengre tid på å komme seg ut i markedet enn det de forespeiler investorene, sier Mauer.

Sammen med Terje Mikalsen, eier skipsreder og investor Tharald Brøvig Teknoinvest, som har investert i flere norske og amerikanske selskaper. Teknoinvest ga i fjor sine eiere en avkastning på hele 50 prosent.

- For den gjengse investor som satser «langsiktige» seks måneder, er dette feil bransje. Vi på vår side har en horisont på fire- fem år, sier Brøvig.

Investoren mener næringen har mye til felles med databransjen, med ett unntak: I databransjen skjer alt så mye raskere.