BARNEAVHØR: Politiet har nå fått korte frister på seg for å få gjennomført avhør av barn som kan være utsatt for vold. Avhørene skjer fortrinnsvis på landets barnehus, som her i Oslo. Aftenposten skrev tidligere denne uka at det er store forskjeller mellom hvor ofte landets politidistrikter avhører voldsutsatte barn, og at det skjer fire ganger så ofte i Øst-Finnmark som i Asker og Bærum og Rogaland. Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten / NTB scanpix  
BARNEAVHØR: Politiet har nå fått korte frister på seg for å få gjennomført avhør av barn som kan være utsatt for vold. Avhørene skjer fortrinnsvis på landets barnehus, som her i Oslo. Aftenposten skrev tidligere denne uka at det er store forskjeller mellom hvor ofte landets politidistrikter avhører voldsutsatte barn, og at det skjer fire ganger så ofte i Øst-Finnmark som i Asker og Bærum og Rogaland. Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten / NTB scanpix  Vis mer

Riksadvokaten om barnevold-sakene som henlegges: - Viktig at politiet etterforsker uansett

- Forebyggende og avvergende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Oslo-politiets fremste etterforskere på drap og grov vold mot barn mener det et problem at mange - selv drevne etterforskere - kan ha vanskelig for å tro at foreldre kan drepe barna sine. De får støtte fra Kripos-etterforsker Kåre Svang, som mener politiet må tørre å ta sakene til retten, selv om det ikke finnes vitner eller tekniske bevis som kan si noe om hva som skjedde.

Riksadvokaten, som tar den endelige påtaleavgjørelsen i drapssaker, er enig i at det er krevende saker.

- Det er utvilsomt en utfordring at denne type kriminalitet foregår i privatsfæren, ofte bak lukkede dører, at barn ofte er motvillige eller tilbakeholdne med å fortelle om vold fra nærstående eller kan ha vanskelig for å formidle, og at det kan være vanskelig å avvise at en skade er skjedd ved et uhell eller hvem av foreldrene som var til stede, skriver statsadvokat Birgitte Istad i en e-post til Dagbladet.

Utelukkelsesteorier

I sakene uten tekniske bevis og ingen andre vitner enn den mistenkte jobber politiet må politietterforskerne forsøke å utelukke hva som kan ha skjedd. Hvis avhør, rekonstruksjoner og andre metoder ikke avdekker naturlige forklaringer på skadene, kan det ende med tiltale. Men i mange saker er det ikke mulig å finne ut. Sakene blir henlagt. Riksadvokaten mener en grundig etterforskning likevel kan være viktig for barnet som er utsatt for skade.

- Påtalemyndigheten kan likevel aldri fire på beviskravet og ta ut tiltale uten at vi er overbevist om og i stand til å føre bevis for hendelsesforløpet. Derfor blir mange av disse sakene henlagt. Det er da viktig å huske på at det ligger mye godt forebyggende og avvergende politiarbeid i saken selv om den skulle bli henlagt som straffesak. En tiltale er ikke det eneste kvalitetsmålet i disse sakene, skriver Istad.

- Vi tror at det politiet gjør som ikke har direkte relevans for straffesaken, for eksempel hvordan barnet følges opp under saksgangen og hvor godt politiet klarer å samhandle med andre offentlige instanser som skole og barnevern, også er svært viktig for disse barna, skriver hun.

- Vanskelige saker

Dagbladet har skrevet om hvordan Oslo-politiet har brukt det de lærte fra etterforskningen av saken der en halvannet år gammel jente i 2010 ble druknet i en bøtte av sin egen mor i arbeidet med å heve kvaliteten på etterforskningen av drap og vold mot barn. De har laget egne tiltakskort, og beredskapsvakt på voldsavsnittet varsles nå alltid i saker hvor barn dør brått eller det er mistanke om at de kan være utsatt for vold. I disse dager har 20 statsadvokater undersøkt hvordan landets politidistrikter håndterer etterforskning av vold i nære relasjoner, blant annet om sakene blir liggende for lenge.

Førstestatsadvokat Thomas Frøberg sier de har inntrykk av at kompetanse på etterforskning vold drap mot barn hos etterforskere og påtalejurister er på et akseptabelt nivå.

- På bakgrunn av sakene vi ser som kommer til oss, er hovedinntrykket at sakene er godt etterforsket. Men den systematiske kunnskapen om dette får vi i den pågående undersøkelsen, sier Frøberg til Dagbladet.

- Hva er utfordringene i disse sakene?

- Det er gjennomgående vanskelige saker. Og jo yngre barnet er, jo vanskeligere er det. Ofte kan være tvil om det er begått straffbare handlinger, og det kan være vanskelig å identifisere hvem av omsorgspersonene som står bak.

Grunnlovsendring?

Politiet har i dag en etterforskningsplikt i saker hvor barn dør brått. Men det er ikke en obligatorisk dødsstedsundersøkelse, fordi det er ansett å være i strid med Grunnloven § 102, hvor det heter at «husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller». Politiet må derfor i praksis få lov fra foreldrene til å gå inn. Krf-stortingspolitiker Kjell Ingolf Ropstad ba i fjor justisminister Anders Anundsen om å se på hvilke endringer som eventuelt må til for å kunne innføre slike undersøkelser.

- Er det problematisk at det er etterforskningsplikten, men ingen hjemmel til å komme seg inn på åstedet der barnet har blitt skadet eller dødd?

- Vi har merket at det har vært en diskusjon om dette, men har ikke selv flagget noe syn, og det er et politisk spørsmål om det er behov for en endring av Grunnlovens § 102, sier Frøberg.

Statsadvokat Istad sier grov vold mot barn er blant de saker som nå har aller høyest prioritet i politi- og påtalemyndighet, og siden 2015 har det vært blant de prioriterte sakstypene i riksadvokatens årlige mål og prioriteringsrundskriv.

- Dette er relativt nytt og er resultatet av en gradvis utvikling de siste 10-15 årene, ikke minst i etterkant av Christoffer-saken, skriver hun.

- Mer oppmerksomhet og informasjon om avvergeplikten fører trolig til at mistanker om vold blir meldt videre til politiet både oftere og tidligere. Kravet er i dag at disse sakene skal etterforskes bredt – «alle steiner skal snus.» Mens det i dag eksempelvis er en selvfølge at politi som rykker ut etter melding om bråk i en familie også snakker med barna og sikrer deres opplysninger på stedet, ble ikke dette alltid gjort tidligere.