«Etter riksadvokatens vurdering har lovforslaget et betydelig lovteknisk forbedringspotensial. Ettersom en lovteknisk gjennomgang utvilsomt kan resultere i større omarbeidelser av lovutkastet, bør det i så fall vurderes om hele eller deler bør forelegges høringsinstansene på nytt,» skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i høringssvaret til Forsvarsdepartementet,.

Med totalovervåkning i Norge må vi alle bevise vår uskyld

Leder

Advokat og medlem av Advokatforeningens hovedstyre Jon Wessel-Aas oversetter til vanlig norsk for oss:

– I denne konteksten er dette å si at lovforslaget er et lovteknisk makkverk. Det må leses i sammenheng med en del av de andre ankepunktene fra riksadvokaten, sier Wessel-Aas til Dagbladet.

Hva er Norge?

Riksadvokatens høringsuttalelse kom i går, like før fristen gikk ut, og er den siste i en lang rekke av kritiske røster til regjeringens forslag om ny lov for Etteretningstjenesten.

Gjennom hele høringsuttalelsen fra riksadvokaten minner landets øverste påtalemyndighet departementet på hva som er elementær juss og hvilke avgrensninger som gjelder mellom politi på den ene siden og etterretningstjenesten på den andre.

«Riksadvokaten finner grunn til å understreke at aktiviteter rettet mot personer og virksomheter i Norge for kriminelle handlinger, eller mistanke om slike, er en politioppgave, enten det gjelder forebygging eller etterforskning,» skriver Busch et sted.

Et annet sted minner riksadvokaten regjeringen om noe man lærer tidlig i veien mot juridikum:

«Det er grunn til å minne om at det følger av alminnelig, juridisk metodelære at straffebestemmelser må tolkes i lys av andre lovbestemmelser.»

Riksadvokaten minner også regjeringen på hva som er Norge:

«I høringsnotatet pkt. 5.3.1 siste avsnitt heter det at "norsk territorium", i tråd med gjeldende lov, skal tolkes til å omfatte Svalbard, Jan Mayen og bilandene. En finner grunn til å påpeke at polarområdene er en del av norsk territorium, formuleringen er egnet til å misforstås (...)»

Omfattende kritikk

– Det er en veldig sterk høringsuttalelse fra Riksadvokaten. Jeg har ikke i nyere tid sett noe så tydelig som dette, sier Wessel-Aas til Dagbladet.

Kritikken mot lovforslaget er omfattende. Riksadvokaten deler oppfatningen til flere andre om at det bryter med ytringsfriheten. Datatilsynet har trukket fram at det angriper retten til privatliv.

Kjernen i lovforslaget, som enkelt kan sies å handle om digitalt grenseforsvar, er at all metadata for all digital kommunikasjon i Norge lagres i 18 måneder. Det vil si at etterretningstjenesten vil sitte med data om hvem og når du ringer, tekster, snapper og interagerer med på digitale plattformer.

– Ser man på flere av høringsuttalelsene, som Advokatforeningen, Datatilsynet og andre juridiske høringsinstanser, peker de spesielt på to punkter, forklarer Wessel-Aas:

– Ingen avgrensning

1. Sånn lovforslaget er formulert gir det gjennom vag begrepsbruk Etteretningstjenesten ekstremt vide fullmakter.

I praksis er det ingen avgrensning til hvilket formål de kan hente inn opplysninger for, også om norske borgere. Dette åpnes det for dels uten domstolskontroll, slik at tjenesten i vid utstrekning selv definerer hva den kan gjøre.

2. Riksadvokaten og flere andre peker på at lovforslaget gir Etteretningstjenesten fullmakter på områder som gjelder handlinger som er straffbare i Norge, og som er politioppgaver.

Riksadvokaten peker på at man åpner for utvanning av skillet mellom politi og etterretningstjeneste. Politiet og PST er tydelig regulert og er under domstolskontroll ved tilsvarende inngrep, mens det i forslaget fullstendig mangler på store deler av hva Etterretningstjenesten skal kunne gjøre.

– Riksadvokaten sier – på litt tørt embetsspråk – at dette undergraver helt skillet mellom PST og Etteretningstjenestens oppgaver, sier Wessel-Aas.

Datatilsynet har levert en 60 sider høringsuttalelse og bedt departementet om å trekke lovforslaget fordi det blant annet bryter med grunnloven.

– Oppsiktsvekkende uttalelse

I Dagsrevyen mandag uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen følgende om Datatilsynets uttalelse om at lovforslaget bør trekkes:

«Nei. Det er ikke aktuelt å legge den bort. Jeg mener også at Datatilsynet bør respektere at vi lever i et demokrati, og at det er på denne måten vi utvikler lovgivningen vår.»

Uttalelsen er i dag kommentert av Joakim Lund i Aftenposten, som mener forsvarsministeren ikke forstår hvordan demokratiet fungerer.

Dagbladet har foreløpig ikke fått svar fra Forsvarsdepartementet på spørsmål om uttalelsen i Dagsrevyen.

– Det er en oppsiktsvekkende uttalelse fra en forsvarsminister. Hvis det er ett eksempel på at det er viktig å ha en høringsrunde, så er det nettopp denne. Vi har skrevet en meget grundig høringsuttalelse på 60 sider. Det burde forsvarsministeren vært glad for. Vi er med i en demokratisk prosess, og så blir det trukket til at vi er udemokratiske. Jeg kan bare ikke forstå hvordan han kan komme til en sånn konklusjon, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til Dagbladet.

Thon mener vanlige nordmenn bør være bekymret for konsekvensene hvis lovforslaget går gjennom.

– De må rett og slett legge dette forslaget til side og begynne på nytt. Det kan godt hende Etteretningstjenesten skal få nye fullmakter, men de må også begrenses.

– Hva bør vi være mest bekymret for?

– Det mest bekymringsfulle er at våre data blir lagret i 18 måneder. Vi er bekymret for de samfunnsmessige konsekvensene.

– For vanlige borgere, men også dem som befinner seg i randsonene i samfunnet. Begynner de å legge bånd på seg og vi får en nedkjølingseffekt i ytringsklimaet, er det noe vi er veldig bekymret for, sier Bjørn Erik Thon.