Riksarkivet kan bli nektet opptak fra terrorsaken

- Saken har berørt hele landet så sterkt, og vi har behov til å vite nøyaktig hva som foregikk, sier Erling Moe i Domstoladministrasjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Borgarting lagmannsrett har opphevet Oslo tingretts tillatelse til at lyd- og bildeopptak fra terrorsaken skal tas vare på og lagres i Riksarkivet med en klausul på 25 år.

Tingretten ga i mars Domstoladministrasjonen tillatelse til dette, men to vitner i saken anket avgjørelsen. De to er tidligere bekjente av terrortiltalte Anders Behring Breivik, og de to er bekymret for hvordan vitneutsagnene kan bli brukt i framtida, melder NRK.

De ønsket i utgangspunktet at vitneprovene verken skulle filmes eller lagres som historisk dokumentasjon, men fikk kun medhold i det siste.

Informasjonsansvarlig Erling Moe i Domstoladministrasjonen sier det i denne saken er viktig at samfunnet sikrer seg de historiske opptakene for ettertida.

- Saken har berørt hele landet så sterkt, og vi har behov til å vite nøyaktig hva som foregikk. Det er viktig dersom saken skal sees på nytt, skal forskes på eller lignende, sier Moe. Han sier avgjørelsen bør gjøres om sett ut fra et nasjonalt perspektiv.

- I Norges største rettssak er ikke hensynet til privatlivets fred et argument som skal veie tyngst. Opptaket av rettssaken må bevares for ettertida, sier Moe og viser til dokumentasjon av Quisling-rettssaken.

Det vil trolig ikke bli tid til å anke saken til Høyesterett før rettssaken starter 16. april. Derfor vil Domstolsadministrasjonen be Oslo tingrett om å se på søknaden på nytt.

- Vi vil be dem om å se på saken på nytt med informasjon om at Riksarkivet skal ha en klausul på 60 år, og ikke 25 år, som det står i kjennelsen, sier Moe.

(NTB)