Riksrett?

- Den klassiske form for ansvar og den eneste mulige form for rettslig ansvar overfor en statsråd som er gått av, er riksrett. Men sannsynligheten for en riksrettssak i Norge er meget liten, sier professor i offentlig rett, Eivind Smith.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Smith presiserer at han uttaler seg generelt og uten å ta standpunkt til Riksrevisjonens kritikk av tidligere samferdselsminister Kjell Opseth.

Smith trekker fram en rekke argumenter som alle taler mot sannsynligheten for en norsk riksrettssak:

- For det første er det svært lenge siden siste riksrettssak i Norge. Det var mot Abraham Berge i 1926 og sakens viktigste tema var faktisk opplysningsplikt.

Dernest er en riksrettssak et meget tungvint apparat som byr på mange praktiske problemer.

Videre kreves det et flertall i Stortinget for å reise riksrettssak, og det vil kanskje by på vansker å få det flertall som vedtok en sak til å reise riksrett.

For det fjerde kan riksrettsansvar bare brukes hvis det er rettslig grunnlag for å gjøre straffeansvar gjeldende, sier Smith.

- Hvilke parlamentariske sanksjonsmuligheter foreligger?

- Parlamentarisk ansvar kan gjøres gjeldende for hva som helst i form av mistillit, men parlamentarismen biter ikke på den som allerede har gått av. Den eneste mulighet som gjenstår er da ansvar i form av kritikk. Der er det rike muligheter både for den som er statsråd og for den som har gått av, sier professor Eivind Smith.