Riksrettssaken truer republikanernes makt

WASHINGTON: Republikanske senatorer krever å høre Monica Lewinsky og andre nøkkelvitner i riksrettssaken mot president Bill Clinton. Da leker de samtidig med ilden som alt har skremt vekk millioner av partiets velgere og truer med å rasere deres makt i Kongressen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Presidentens advokater leverte mandag Senatet bekreftelsen på at han vil forsvare seg mot anklagene for å ha løyet under ed og motarbeidet etterforskning. Torsdag får utsendinger fra Representantenes hus ordet til å presentere tiltalen i løpet av maksimum tre dager, deretter har Clintons lag 24 timer til rådighet.

Når de 100 senatorene samlet har brukt sine 16 timer til å stille partene spørsmål via høyesterettsjustitiarius William Rehnquist, stemmer den litt komisk opphøyde forsamlingen over om saken skal avblåses, slik demokratene vil foreslå, eller om det skal føres vitner.

Flertall i fare

Aktorene fra Representantenes hus sa seg i helgen villige til å redusere vitnelisten kraftig, kanskje ned til seks personer med Monica i spissen. Demokratene insisterer på at alt er sagt og intet nytt kan komme fram som berettiger slikt spetakkel. Men senator Orrin Hatch har følge av flere partifeller når han hevder at det er håpløst å ta stilling til skyldspørsmål uten at juryen selvstendig får vurdere vitners troverdighet.

Høyresidens mangeårige straffeekspedisjon mot president Bill Clinton kan gi merkbare virkninger for republikanerne det neste tiåret. Viktige velgergrupper er allerede skremt langt vekk.

Partiet har et flertall på fem i Senatet og 16 av plassene på valg i år 2000. Siden hver delstat kun har to senatorer, er en viss tverrpolitisk appell forutsetning for å bli innvalgt. To av tre velgere har i løpet av høsten fått et klart negativt inntrykk av partiet, og 13 av de 16 republikanske senatsplassene som er på valg om to år, tilhører stater der flertallet stemte for Clinton i siste presidentvalg. Frykten stiger for at velgerne ved neste korsvei vil straffe folkevalgte som fordypet og forlenget Lewinsky-affæren i Kongressen.

Liberalister skremt

En firedel av dem meningsmålerne kategoriserer som lojale republikanske velgere, er motstandere av hele riksrettssaken. Fra oktober til januar har disse velgerne fått et klart mer negativt syn på partiet de ellers foretrekker. Bare halvparten av dem har nå et positivt syn på det republikanske pari, tidlig i høst var andelen fem av seks.

Tvilerne er de samme som setter individuell frihet høyest og vil begrense myndighetenes innblanding i nærings- og privatliv. Overbeviste liberalister utgjør bare 8 prosent av den amerikanske velgermassen. Men de er mange nok til at et massivt frafall kan ødelegge republikanske valgutsikter, spesielt på Øst- og Vestkysten.

De konservative høyrekristne i det såkalte Hjertelands-Amerika er ikke mange nok til at selv mobilisering av den sterkeste moralske harme holder til å demme opp. Det er verdt å huske at den republikanske revolusjonen som ble innledet med Ronald Reagan i 1980 og nådde toppen da partiet i 94 erobret begge kamre i kongressen for første gang på 40 år, tok utgangspunkt i motvilje mot skatter, reguleringer og byråkrati. Den uryddige californieren Reagan var slett ingen ivrig kirkegjenger.

Moderat senat

Kampen mot Clinton rommer riktignok elementer som mange konservative er enige om, men er de siste 12 månedene blitt ensidig konsentrert om sexskandalen, siden spesialetterforsker Ken Starr etter fire års innsats ikke fant annet å «henge» presidenten for. Dermed river riksrettssaken også opp andre sår i den republikanske velgermassen, der en betydelig gruppe lenge har hatt problemer med den kristne koalisjonens angrep på homofile og på retten til abort.

Dette er gått opp for Senatet. Forsamlingen har ord på seg for å være en modererende faktor i amerikansk styringssett, og slik var det også ment. Gunnlovsfedrene ga senatorene seksårs-perioder så de ikke så lett skulle la seg styre av øyeblikksstemninger i folket, og samtidig makt til å bremse presidenten, i aller siste instans avsette ham.

Senatet fører seg gjerne med større verdighet og omfattes av større respekt enn Representantenes hus, og bekreftet langt på vei inntrykket da man fredag ble enige om hvordan rettssaken skal føres. Neste prøve kommer om to ukers tid, når det stemmes over om sex, løgn og audiotape skal være møtetema på Capitol Hill i enda flere måneder.