Riksskittkasting

Hva skal vi med bønder og andre spørsmål vi aldri blir enige om?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Asylet, Grønland:

Det er ikke det mest naturlige stedet å dra i gang en ny distriktsdebatt: By og land - mann mot mann, eller ...? Men Rune Gerhardsen har invitert partikolleger inn til asfaltsommer i tjukkeste Oslo sentrum, for å diskutere en ny solidaritet mellom by og land.

Ikke kan det skyldes solstikk for hovedstaden har de siste dagene badet i regn og kulde. Men hvis Rune G. hadde lest Dagbladet denne uka, ville han visst at han ga seg i kast med en sisyfosoppgave. Avisas serie «Norge rundt på 8 dager» har bekreftet snarere enn avkreftet fordommene vi har om hverandre. I lokalpatriotismens navn dyrkes klisjeene om den rappkjefta bergenseren, den blide sørlendingen, den flirete nordlendingen, den treige trønderen og den pengepugende sunnmøringen.

-  Vi må slutte med hakkingen mellom by og land, sier Rune G. Men det eneste som samler landet er hatet til hovedstaden. Til den uskjønne, pregløse betongklossen av en forvorpen storby, som ikke produserer annet enn byråkrati. Som utarmer og tyner distriktene. Det er der verdiskapningen skjer. Hva skal vi med Oslo? spør de rundt om i landet. Eller hva skal vi med Bergen, med Nordmøre, med Helgeland? Det er alltid de andre som er målestokken. Vi er morsommere, vakrere, driftigere, snillere, åpnere. Enn de andre. -  På Orkdal slåss dæm på fæst, det gjør itj vi, sier de stolt på Storås.

Og dette landet

er det Ap-Rune vil samle til ett rike. I solidaritet. Og i visshet om at Ap aldri kan slå Senterpartiet på hjemmebane, eller få større troverdighet enn Høyre når det gjelder storbypolitikk. Men Ap er gode på solidaritet. Ap har så å si copyright på solidaritet. «6000 sprøytemisbrukere i Oslo - økende misnøye blant norske bønder», er noen stikkord til debatten som antyder at solidaritetsgapet kan vise seg å være uoverkommelig. Sånt skjer når man setter svake grupper opp mot hverandre. Men finnes det en politikk som gjør by og land bedre stilt samtidig?

Han er langt hjemmefra, Harry Mowatt, Ap-ordføreren i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Sist han var i Oslo ville han ta drosje fra Stortorget til Sentralstasjonen 200 meter nedenfor. En lokalkjent partikollega ba ham følge trikkeskinnene. Men de fleste er langt hjemmefra nede på Grønland. Veldig langt hjemmefra. Deres hjemdistrikt er Punjab.

- Jeg vil ikke ha noe mer fra Oslo, sier Mowatt.

Han vil ha

fem regioner med stor grad av selvstyre. Fire i sør og ett i nord. Og en todelt landbrukspolitikk, en for bønder som tjener penger, en annen for dem som opprettholder kulturlandskapet. Dessuten vil han ha bredbånd. Eller, breiband til distriktan, som daværende Sp-leder Odd Roger Enoksen hadde som fremste valgkampsak i 2001.

Skal ikke Ap i regjering med Senterpartiet etter valget til neste år?

Ja, jo, det var det da. Men det er en artig tanke. Dessuten er det vanskelig å lage golfbaner av fjellbruk i Sogn og Fjordane. Fraflyttingen fra bygdene fortsetter ufortrødent. Erkebygdingen Odd Nordstoga flyttet fra Vinje til Bergen til Grünerløkka. Det forhatte Oslo er bebodd av kritikernes utvandrede slektninger. Victor Norman, selv forflyttet fra Risør til Bergen, prøvde forgjeves å snu flyttestrømmen da han tok med seg 900 tilsynsplasser ut av hovedstaden. Det var om ikke annet et nytt grep i distriktspolitikken. Mens staten før investerte direkte i arbeidsplasser og verdiskapende virksomhet, flytter man nå hovedstadens etablerte forvaltningsorganer til andre byer. Oslo skal ikke engang få drive med det eneste byen virkelig er bra på: å produsere byrå-krati.

Fru Hagen, Grünerløkka:

En kvinne som forlanger effektivitet snakker med ditto venninne om utvidelse av firmaet sitt. -  Jeg vet hvem jeg skal ha. Men så ringte en med sånn Arendal-dialekt, og jeg fikk bare helt sånn «Lille lørdag»-følelse. Jeg mener, jeg kan ikke jobbe sammen med Bård Tufte-Johansen.

Når de ikke selger reklame eller skriver om hverandre, er grünerløkkingene bekymret for ulv og CO{-2}. Den ene må få løpe fritt, det andre må ikke slippes ut. Beboerne på Koppang og i Hammerfest er ikke like enig i det. De er i grunnen ganske forbanna på disse latte-radikale jålebukkene nede i hovedstaden som vil frata dem næringsgrunnlaget av omsorg for fauna og flora, mens de selv sitter med beina trygt plantet i asfalten. Hvorfor skal folk i Oslo bestemme at man ikke får kjøre snøscooter i Finnmark? spør Rune G. retorisk.

Det Ap-politikeren egentlig drømmer om er ikke så mye solidaritet, som styring. Folket er ute av kontroll. De bosetter seg der de vil og nedlegger bedrifter som de vil. De store nasjonale handlingsplanenes tid er forbi. Og når distriktene får sitt bredbånd, blir ikke sogningen sittende bak PC-en på knatten. Hun flytter til Vestfold.