Risikabelt

Blir samfunnet tryggere av mer overvåking?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER BLITT risikabelt å leve. Det var skummelt med Tjernobyl, naturligvis, men det ble enda verre etter 11. september. Den internasjonale terrortrusselen er global, den merkes overalt, dermed også i den norske regjering. Der har man nå foreslått å la politiet få adgang til romavlytting i saker som gjelder terror og organisert kriminalitet. Også i tilfeller der man ikke har noen informasjon om at noe straffbart er i gjære. For å være på den sikre siden. Spørsmålet er om det er på den siden vi vil at myndighetene skal være.

I GÅR, dagen etter at Stortingets justiskomité arrangerte åpen høring om regjeringens forslag, var den tyske sosiologen Ulrich Beck på besøk i hovedstaden. Becks bok om «Risikosamfunnet» gjorde ham verdensberømt for tjue år siden, og den nye globale terrortrusselen har ikke gjort ham til en mindre innflytelsesrik intellektuell - ikke minst i USA.

Beck snakker om en verdensomspennende erfaring av at vi alle er utsatt for de samme farene. Dette kan på én måte være positivt, mener han: Det kan gi rom for en ny kosmopolitisme, en følelse av at vi lever i en global ansvarssammenheng som ingen kan snike seg unna, som han formulerer det.

SAMTIDIG ADVARER Beck mot den mørke sida av en felles, global frykt - for jo reddere vi er, desto lettere er det å få oss til å godta innskrenkninger i vår frihet. Han beskriver en globalisert angstkultur i forbindelse med internasjonal terrorbekjempelse. The Patriot Act i USA er Becks mest åpenbare eksempel, der den elektroniske overvåkingen, i frihetens navn, har gått lenger enn noen hadde forestilt seg i sine mest orwellske mareritt før 2001. Den tyske samfunnsforskeren ser ingen sterk, offentlig motstand mot denne utviklingen. Hvordan friheten kan overleve i risikosamfunnet, er dermed et vesentlig spørsmål. I boka «Globalisering og individualisering» som kom ut på norsk i forfjor, spør Beck: «Hvem beskytter menneskene mot disse forløperne for en kosmopolitisk despotisme som fjerner det modernes grunnverdier for å beskytte dem?»

ODD EINAR DØRUM har neppe ambisjoner om å bli en «kosmopolitisk despot». Men regjeringens avlyttingsforslag viser hvor effektivt de magiske ordene «organisert kriminalitet» og «internasjonal terrorisme» også i Norge begrunner friere rammer for overvåkingstiltak. Og Ulrich Becks advarsler er verdt å ta med seg. Det er gode grunner til å tvile på om verden som en følge av disse tiltakene mot terrorismen i virkeligheten er blitt sikrere, mener Beck. Han tviler også på om den perfeksjonerte overvåkingsstaten virkelig finner dem som ikke vil bli funnet. For andre folk, derimot, kan det se verre ut. For strengere overvåkingstiltak er ikke presise våpen til bruk i en slags kirurgisk krigføring mot kriminalitet og terror. De er mer som klasebomber, som kan ramme bredt - og med uoversiktlige konsekvenser.