Risikerer å bryte Burma-boikott

Posten Norge har samarbeidsavtale med Blåkläder - et selskap etablert i militærdiktaturet Burma. Avtalen sikrer hvert år arbeidstøy til Postens ansatte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På et lager i Moss oppbevares de kontroversielle plaggene som blant annet produseres i Burma. Burma-tøyet har så langt kommet til Norge i to omganger. En tredje last ventes i oktober. Blant plaggene fra fabrikken i Rangoon finnes standard kjeledresser av den typen mange postansatte bruker. Posten kjøpte i fjor mellom to og tre tusen plagg fra Blåkläder.

Bekrefter import

For noen uker siden fikk Dagbladet tips om at det svenske firmaet Blåkläder importerer tekstiler fra Burma til norske kunder.

Innkjøpssjef Jan Dahler i Blåkläder Norge avviste ved første telefonsamtale at Posten var et av selskapene som får tøy fra fabrikken i Rangoon. Da han ble bedt om å kommentere påstanden om at Blåkläder skal ha mottatt containere med tekstiler fra Burma, svarte han følgende:

- Det må du bare skrive i avisa. Da skal det bli moro, for det er helt feil.

Fraktbrev vi er i besittelse av, forteller en annen historie. Her står det svart på hvitt at Burma-containere ankom Oslo i januar og juni. Varene ble deretter kjørt med lastebil til Moss og lagt på Blåkläders eget lager.

Dette bekreftes etter hvert av selskapets norske direktør, Truls Børresen.

- Ja, det har kommet plagg fra Burma til Blåkläder Norge.

Oppfordring

Statsminister Kjell Magne Bondevik har sammen med blant andre Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) stått i spissen for oppfordringer om å boikotte Burma. Bondevik vurderte tidligere i år å be Tolldirektoratet skaffe ham navn på alle Burma-importørene, slik at han kunne be dem om å stoppe handelen.

- Burma er i mine øyne et av verdens mest brutale militærregimer og diktaturer.

Det uttalte statsministeren den gangen til Norwatch, et journalistisk prosjekt tilknyttet Framtiden i våre hender.

Også NHO har tatt norske myndigheters oppfordringer om boikott alvorlig.

- Menneskerettighetssituasjonen i Burma er så alvorlig at vi har kommet med sterke anbefalinger til våre medlemmer om å følge myndighetenes oppfordring om å avstå fra handel med Burma. Mitt inntrykk er at enhver seriøs aktør retter seg etter dette, sier NHOs Jon Vea.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at importen fra Burma har økt jevnt siden 1999.

I første kvartal i år lå den på 47 millioner kroner. Det er 17 millioner kroner høyere enn importen i fjor, som var et rekordår for norsk-burmesisk samhandel.

Ingen merking

Blåkläder Norge-direktør Truls Børresen kan også fortelle at selskapet faktisk er deleier i den burmesiske tekstilfabrikken, som står for rundt 20 prosent av selskapets totale produksjon. Han tror at 1- 2 prosent av tøyet fra Burma havner i Norge. Ingen kan garantere at enkelte av Burma-dressene ikke blir levert til Posten. Tøyet merkes ikke med «Made in»-lapper, og lagres på en slik måte at man ikke kan skille det fra tilsvarende kjeledresser produsert ved Blåkläders andre fabrikker.

- Vanlige kjeledresser kan være produsert hvor som helst, bekrefter Jan Dahler, innkjøpssjef i Blåkläder Norge. Også Blåkläders konsernsjef Krister Vinterskog må innrømme at kjeledresser fra Burma faktisk kan havne hos Posten

- Jeg kan aldri si aldri. Man kan jo risikere at de får varer fra lageret i framtida.

Postens informasjonsdirektør, Elisabeth Hegg Gjølme, står fast ved at Posten ikke får arbeidstøy fra Burma.

- Men om plagg kan forveksles, må Blåkläder rydde opp, sier hun.

STANDARD KJELEDRESS: Blåkläder produserer dresser av denne typen blant annet på fabrikken i Rangoon i Burma.