Mount Everest

Risikerte livet for å løse Mount Everest-mysteriet

Et lik, et kamera og en gåte som kan føre til at historiebøkene må skrives om. Dette er historien om en livsfarlig ekspedisjon og jakta på hvem som egentlig besteg Mount Everest først.

FØRSTEMANN: Var det egentlig Edmund Hillary som først nådde toppen på Mount Everest. Foto: Daniel Prudek / Shutterstock / NTB
FØRSTEMANN: Var det egentlig Edmund Hillary som først nådde toppen på Mount Everest. Foto: Daniel Prudek / Shutterstock / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Over 300 har mistet livet i forsøket på å nå verdens høyeste fjell. Å bestige toppen 8848 meter over havet, krever både forsiktighet og respekt for naturkreftene. Det var også Edmund Hillary klar over, da han ble verdens første til å sette sine bein på verdens høyeste fjelltopp i 1953.

Eller ble han egentlig det? I flere tiår har ryktene om den britiske duoen Andrew Irvine og George Mallory gått. Rykter om ei alternativ rute på nordsida av fjellet, et tragisk utfall og et kamera som skal bevise at ryktene faktisk stemmer.

Bilder som skal vise at Mount Everest egentlig ble besteget allerede i 1924. Det er bare et problem - ingen har klart å finne det sagnomsuste kameraet og bildene, og fjellklatrerne ble sist observert 250 meter unna toppen.

Et livsfarlig prosjekt

Mark Synnott hadde egentlig aldri hatt Everest på sin liste over ting han ønsket å gjøre i livet. Historier om for høye besøkstall og forsøpling gjorde at han følte det ikke var interessant.

Ryktene om kameraet som gikk tapt i 1924, gjorde likevel eventyreren og fjellklatreren nysgjerrig. Da han nærmet seg 50, begynte ideen å bli mer og mer konkret. Han måtte finne ut av Everest-mysteriet, skriver The Telegraph.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer