Risikoverden

Hvor grønn er du egentlig?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MENS ORKANENE HERJER i det karibiske hav og høsten er som sommer stopper endelig det moderne mennesket opp og spør: Er det meg? Er det vi som gjør dette? Hvordan kan det stoppes? Den neste miljørapporten fra FN vil nok en gang understreke at vi bare har sett begynnelsen på de menneskeskapte miljøendringene. Du er ikke skyldig sier du? Ingen har lenger ryggen fri i risikosamfunnet.

IKKE DEN GRØNNESTE av de grønne klarer å leve opp til sine miljøholdninger. Det viser en ny forskningsrapport om nordmenns miljøholdninger publisert i siste nummer av Sosiologisk tidsskrift. Faktum er at de med de beste holdningene er de som forurenser mest. Dataene fra undersøkelsen viser at grønne miljøengasjerte familier tilbakelegger atskillig flere kilometer i flysetet på ferie og fritidsreiser hvert år enn ordinære familier. Når det gjelder energiforbruk til hverdagsreiser og til oppvarming og drift av bolig, ligger de to gruppene på samme nivå. Hovedkonklusjonen fra den omfattende undersøkelsen er fraværet av sammenheng mellom positive miljøholdninger og forbruk. De grønne er rett og slett ikke mer miljøvennlige enn andre folk. Kontrollert for inntekt og alder, fant forskerne ut at heller ikke dette slo ut. Dersom de sammenliknet to jevngamle respondenter av samme kjønn, med samme bosted, med like mange år utdanning og samme inntekt, vil den grønne likevel forurense mer.

DETTE FORKLARER SOSIOLOG Erling Holden blant annet med at de grønne tar fri fra miljøforpliktelsene. De trenger rett og slett en time out fra engasjementet og avmaktsfølelsen. Men på de områdene der miljøhensyn er mer synlig, som sortering av kildeavfall og kjøp av biologisk dyrkede produkter, er det sammenheng mellom holdninger og miljøvennlige forbruk. Dette tolker forskerne som det finnes et markeringsbehov for høy miljøbevissthet: Man handler på de områdene som er synlige.

RISIKOSAMFUNNET kaller sosiolog Ulrich Beck den tida vi lever i nå. Vårt samfunns logikk er å håndtere de uintenderte konsekvensene av industrisamfunnet. Moderne risikoer er menneskeskapte, globale og usynlige. Mens industrisamfunnet var preget av framtidsoptimisme, er risikosamfunnet preget av mangel på visshet. Det må fattes beslutninger for framtida, men grunnlaget for disse er preget av usikkerhet og mangel på kontroll. Man må med andre ord ta en risiko.

MED SINE LANGE forurensende flyreiser bort fra miljøengasjementet sørger de grønne for å holde liv i sin egen bevegelse. Vi får tro det er en uintendert konsekvens. Det fjerner uansett ikke det faktum at vi trenger store strukturelle endringer for å stoppe klimaendringene. Den nye miljøvernministeren Helen Bjørnøy må legge til rette for at individene klarer å oppfylle samfunnets miljømålsetninger. Den største risikoen er sannsynligvis å la være å gjøre noe.