Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rituell umenneskelighet

Det bør ikke være en menneskerett å påføre dyr unødig lidelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden opplysningstiden har Europa utviklet ideen om dyrs rettigheter utifra fornuft og innlevelse. Ideen innebærer et oppgjør med Descartes som mente at dyr var enkle maskiner uten evne til å føle, og dermed uten rettigheter. For Immanuel Kant hadde dyrene ingen rettigheter, men mennesker har plikter overfor dem. Dyr ligner på mennesket. De strever for livet, tar vare på avkommet sitt, og de motsetter seg smerte og død. I vår tid hevder mange at dyr har egenverdi som levende vesener. Det har vært en lang utvikling. I gamle dager sa norske bønder «Ikkje for hat, berre for mat», når de leide dyrene ut for slakting. Parallelt med kravet om dyrevelferd har den tanken vokst frem, at mennesket ødelegger seg selv ved å behandle dyr på en grusom måte. Vi kan miste vår menneskelighet.

Slike ideer er truet. I norsk lov er det nedfelt krav om at dyr skal bedøves før slakting for å redusere lidelse. Også EU har et generelt krav om bedøvelse, men det gis dispensasjoner ved rituell slakting, hvor man tillater overskjæring av strupen mens dyrene er ved full bevissthet. Dette utføres på brorparten av alle lam bl.a. i Frankrike og Belgia, på 5 til 20 % av alle kalver i Spania, Nederland og Belgia, samt på 3 til 10 prosent av alt voksent storfe i disse landene. I tillegg eksporterte EU i 2005 ca. 250000 storfe til Midtøsten - motivert av ca. 60. mill. euro. i eksportstøtte.

I dag er det bare Norge, Island, Sveits og Sverige som håndhever et absolutt krav om bedøvelse av hensyn til dyrene. Muslimer i Norge aksepterer bedøvelse ved halalslakt, bare dyrehjertet slår når strupen overskjæres. Men under den jødiske kosherslaktingen aksepteres ingen former for bedøvelse. Derfor har kosherslakting vært forbudt i Norge siden 1929. Forbudet har blitt kritisert, fordi antisemittiske strømninger antas å ha spilt en vesentlig rolle da det ble vedtatt. Men selv om motivasjonen for å vedta et forbud kan ha vært uakseptabel, mener vi at forbudet likevel er riktig for dyrene.

Til tross for religiøse, økonomiske og politiske vurderinger står vår nåværende landbruksminister heldigvis fast på et dyreetisk krav om bedøvelse. Imidlertid arbeider EU med et nytt regelverk for behandling av dyr på slakteriet, som i verste fall kan sette til side norske krav og holdninger til rituell slakting uten bedøvelse.

I EU blir menneskers religiøse overbevisninger satt høyere enn dyrenes rett til bedøvelse. Krefter i EU hevder at et absolutt krav om bedøvelse vil være et brudd på Menneskerettighetserklæringens artikkel 18, hvor det bl.a. heter at enhver har rett til «å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer». Kosher og halal betraktes da som ritualer.

Dagens EU-direktiv for slakterier oppstiller bare målsettinger med mulighet for nasjonale tilpasninger. Blir direktivet som ventet erstattet med en forordning, vil Norge med bakgrunn i EØS-avtalen måtte følge EUs regler, punkt for punkt. Hensikten med en forordning er å oppstille regler som skal gjøres til en del av medlemsstatens interne rettssystem. Kommisjonens hensikt er bedre dyrevelferd. Men i dette tilfelle kan det slå den andre veien i Norge, hvis ikke EU åpner for strengere nasjonal praksis.

Vi ser her en mulig kollisjon mellom religion og dyrevelferd. Det mosaiske trossamfund har nylig på bakgrunn av debatten ytret ønske om å slakte dyr uten bedøvelse i Norge. Dette er ikke uten videre et rimelig krav, siden kosherslakting er uforenlig med vår nåværende lovgivning og reduserer dessuten dyret til et rent objekt for trosbehov.

Skjønnlitteraturen er viktig, fordi den åpner våre sinn på tvers av både religion og nyttetenkning. Den berømte forfatteren og historikeren Jules Michelet kalte dyrene «våre minste brødre og søstre». Forfatteren Thomas Mann beskriver i «Trollfjellet» (1924) kosherslakteren Elia Naphta som hever seg over den grusomme avlivingen. Han er «fylt av stillferdig åndelighet», «med øyne som stjerner» og «synet og lukten av det strømmende blod forbandt seg i hans fantasi med idéen om det hellige og åndelige». Mann beskriver kosherslaktingen som «den høytidelige ubarmhjertighet».

Det finnes også veterinærmedisinsk dokumentasjon av dyrs lidelser under slakting uten bedøvelse. Vi vet at snittet er smertefullt. Vi vet også at uten bedøvelse tar det lenger tid før dyrene mister bevisstheten. Dette gjelder både kylling, sau og storfe.

Særlig smertefullt kan rituell slakting uten bedøvelse bli for storfe. Dels har de kraftigere muskulatur, dels anatomiske og fysiologiske særegenheter som gjør at dyrene kan forbli ved bevissthet i opptil seks minutter etter overskjæring av strupen. Det skyldes at storfe har en arterie (A vertebralis) som ligger beskyttet i en egen kanal i halsvirvlene. Denne arterien blir ikke kuttet når halsen overskjæres ved rituell slakting. I tillegg koagulerer blodet hos storfe svært raskt. Derfor sees relativt ofte at halspulsårene blir tilstoppet av blodkoagler få sekunder etter overskjæring av halsen. Dette resulterer i økt blodtrykk i de intakte vertebralarteriene, som dermed kan forsyne hjernen med nok blod til at dyrene kan være ved bevissthet i flere minutter.

Dyrene vil da oppleve panikk og intense smerter. De vil falle, men forsøke å reise seg gang på gang mens de rauter, inntil døden tar dem. Graden av smerten avhenger av flere forhold; dyrets hold, rase, alder og ikke minst håndtering av dyrene etter at strupen er overskåret.

Moderne, rituell slakting av storfe uten bedøvelse kombinerer religiøse forestillinger med en voldelig bruk av moderne teknologi. I flere land brukes en kompakt Weinbergfelle for å fiksere dem, rasjonalisere slaktingen og beskytte slakteren. Storfe er flokkdyr og fluktdyr og vegrer seg ofte når de skal inn i fellen. Inne i fellen er det montert en lem som hydraulisk trykkes mot dyrekroppen, dyret fikseres, og snus 90 eller 180 grader. Deretter strekkes halsen ved hjelp av en såkalt hakeløfter, slik at halsen er lett tilgjengelig og dyrene ute av stand til å røre seg. Da kan slakteren skjære.

Men denne fellen er forbudt også i enkelte land som tolererer halal/koscherslakting. For når dyret ligger på rygg vil panikken øke ytterligere: Det er en stilling de aldri naturlig inntar, magene presser på lungene og gir dem åndenød og dyret opplever følelsen av å drukne i sitt eget blod og vominnhold. Når sårkantene i halsen berører hverandre vil dette resultere i ekstra smerter.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås har signalisert at «spørsmålet om å tillate halal og kosherslakting handler om retten til fri religionsutøvelse». Spørsmålet om hvordan slakting skal foregå her i landet bør allikevel veies mot dyrenes, de svakestes rettigheter. Det bør ikke være en menneskerett å påføre dyr unødig lidelse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media