Robin Hood-skatt på boliger

Mer skatt i Holmenkollen, mindre i grisgrendte strøk. Regjeringens forslag til nye regler for boligtaksering innebærer en ekte Robin Hood-skattlegging. Endringene får stor betydning for beregningen av boligskatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En proposisjon kan bli lagt fram for Stortinget alt i høst, men ifølge finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er det uaktuelt å innføre endringer i boligskatten før i 2002.

- I dag har vi et takseringssystem som fungerer for vilkårlig. Identiske boliger i samme kommune kan ha totalt ulik verdifastsettelse. Det er ikke akseptabelt, fastslår Schjøtt-Pedersen.

Dagens likningstakster ligger langt unna reell markedsverdi, og lengst unna ligger de største og dyreste boligene.

Systemet regjeringen jobber med, er en videreutvikling av modellen Per Olaf Lundteigen (Sp) snekret sammen i 1997. Hans visjon var regler som ga eneboliger på mindre enn 150 kvadratmeter og leiligheter under 117 kvadratmeter fritak fra såkalt fordelsskatt. På større boliger skulle skattebyrden øke i takt med antall kvadratmeter.

Hvordan systemet kommer til å bli til slutt, får vi trolig svar på til høsten. Selv ikke statsråden er sikker på alle detaljene.

- Det sies at markedsverdien skal tillegges vekt, noe ikke minst folk med attraktive eiendommer i Oslo-området vil tape stort på?

- Det er ikke riktig. Systemet vil bygge på produksjonsverdien av boligen, sier Schjøtt-Pedersen.

- Bare det?

- Nei, vi må nok se på et system for å redusere boligverdiene i fraflyttingstruede kommuner, sier statsråden.