Robot opererer hjertepasienter

Roboten Zeus kan operere et sykt hjerte - og gi pasienten mindre smerte og komplikasjoner. Foreløpig får han bare prøve seg på en dokke, men går det som Rikshospitalet ønsker, opererer roboten sitt første menneske allerede i år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Regelmessige studier med dyreforsøk i USA har gitt gode resultater. Alt i år tar vi sikte på at det første mennesket skal få hjelp av roboten, i stedet for å gå igjennom en tradisjonell bypass-operasjon. Operasjonstida vil bli kraftig redusert og komplikasjonene mindre, sier forsker Jan Sigurd Røtnes ved intervensjonsavdelingen ved Rikshospitalet i Oslo.

I påsken ble supermaskinen Zeus montert. Rikshospitalet deltar i et forskningsprosjekt sammen med ulike hjertesentra i USA og Europa, og skal videreutvikle roboten fram mot den første menneskeoperasjonen.

Avansert

Roboten Zeus' avanserte teknikk gjør den mer handlekraftig enn operasjonsroboten Aesop 3000 som Dagbladet fortalte om i januar. Aesop 3000 holder kikkhullskameraet brukt under inngrep, Zeus utfører i tillegg selve inngrepet.

Under en tradisjonell hjerteoperasjon skjæres en blodåre løs fra brystet før den flyttes til hjertet, sys fast - erstatter en tett åre. Ifølge forsker Røtnes er det flere fordeler ved at inngrepet utføres av en robot framfor en menneskehånd:

Roboten kan operere et bankende hjerte. Slik slipper pasienten å bli tilkoblet en hjertelungemaskin som kan gi komplikasjoner og infeksjoner. Robotinngrepet skjer med stabile bevegelser, uten den skjelvingen en menneskehånd kan gi.

Mindre smerte

- Inngrepet blir gjort uten full åpning av brystkassa. Bare noen små, tynne snitt er nødvendig. Det gir mindre arrdannelse og smerte etterpå. Dessuten kan roboten komme til på steder som er for små for en menneskehånd, sier Røtnes.

- En kirurg styrer det roboten skal foreta seg, men det er roboten som utfører handlingene, understreker han.
Professor og overlege Terje Skjærpe ved Regionsykehuset i Trondheim tror Zeus har potensial til å bli et viktig behandlingstilbud.

- Om gode resultater er oppnåelig uten å bruke hjertelungemaskin, er dette svært positivt, ettersom slike maskiner kan gi komplikasjoner, sier Skjærpe, som også er leder for Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerte-og karråd.

Trearmet

Trearmede Zeus er utviklet av firmaet Computer Motion, som lager medisinske roboter. I en arm sitter et kamera som gjør at kirurgen og hans team kan overvåke på en skjerm hva den foretar seg. De to andre etterlikner kirurgens bevegelser mens den utfører inngrepet. På skjermen ser Dagbladet hvordan Zeus med stødige, små bevegelser syr sting på 0,2 millimeter i modellen.

- Kirurgene vil få en helt ny funksjon som vil kreve ny opplæring, og operasjonssalene må spesialtilpasses, sier forsker Røtnes.
Zeus er ennå ikke på markedet, men Røtnes antar at prisen vil bli én til to millioner kroner.

GJØR JOBBEN: Roboten Zeus gjør jobben etter kommando. Her er det James Wright i Computer Motion som er pilot.