Rød jubel på tross av nær rekordlav valgdeltagelse

Trolig laveste valgdeltagelse siden 2003.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):Valget 2015 har utvilsomt vært en stor opptur for Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, men for det norske demokratiet kan nattas tall tyde på en nedtur.

Da 99,8 prosent av stemmene var opptalt tirsdag morgen viste frammøteprosent på regjeringens sider 59,7 prosent ved kommunevalget, noe som tilsvarer 2 393 000 opptalte stemmer.

Ved fylkestingvalget er disse tallene 55,2 prosent og 2 119 290.

I tillegg kan den endelige valgdeltagelsen bli noe lavere etter at enkelte stemmer blir forkastes, samtidig som 15 384 og 25 747 stemmer er talt opp som blanke ved henholdsvis kommune- og fylkestingsvalg.

Det betyr at valgdeltagelsen trolig ikke blir mye høyere enn bunnoteringen fra 2003 i tabellen under.

- Den kan krype noe oppover etterhvert som enkelte stemmer blir sendt i etterkant, men det ser ut som om det blir den laveste deltagelsen siden den gang. Dette er noe uventet i og med at debatten har vært polarisert og aktiv partiene imellom, sier valgforsker Johannes Bergh.

Forskeren ved Institutt for Valgforskning tror at en del av frafallet kan skyldes spørsmålet om Syria-flyktningene.

- En del av FrPs velgere kan ha blitt sinte og stilt seg på sidelinja etter vedtaket på Stortinget. Det blir også interressent å se an valgdeltagelsen blant innvandrere og unge. Den siste gruppa hadde et unntaksvalg med høy deltagelse i 2011 der mange ble mobilisert etter den 22. juli, mener Bergh.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Bergh kommer årets valgdeltagelse etter en lengre tid med nedgang, sett i et større tidsperspektiv.

- Fra 1963 og fram til 2003 har det vært en jevn nedgang. Folk har nok mindre borgerpliktfølelse enn før, og mange stemmer først når de opplever enkeltsaker som viktige for dem, sier Johannes Bergh.

Under følger en oversikt over alle valg siden 1997:

Ti siste valg:
Stortingsvalg 1997: 78,3 %

Kommune- og fylkestingsvalg 1999: 60,4 %/ 56,8 %

Stortingsvalg 2001: 75,5 %

Kommune- og fylkestingsvalg 2003: 59,0 % / 55,6 %

Stortingsvalg 2005: 77,4 %

Kommune- og fylkestingsvalg 2007: 61,2 % / 57,5 %

Stortingsvalg 2009: 76,4 %

Kommune- og fylkestingsvalg 2011: 64,5 % / 59,9 %

Stortingsvalg 2013: 78,2 %