Det blir neppe

like omfattende og rettslig forpliktende som Stein Erik Hagen og Mille-Marie Treschows ekteskapskontrakt. Det skal ikke utformes av jurister og registreres i Brønnøysund. Men noe må de tre fortelle velgerne før de ber om deres tillit. Og dette «noe» må de minst være stormforelsket og regjeringskåte for å bli enige om.

Det er likevel dette alle har ventet på. Forlovelsen. Én ting er å flørte litt uforpliktende på en hjemme-alene-fest på Majorstua, eller klemme på hverandre til ære for fotografene. Noe helt annet er å ta skrittet fullt ut. Si ja til hverandre i påsyn av vitner og love hverandre troskap. De onde dagene kan komme fortere enn de aner.

Men ennå er

dagene gode. De snakker bra sammen, de tre partilederne, Jens, Kristin og Åslaug. Det er den gode samtalen som både kongelige og alminnelig dødelige innleder i den første begeistringens rus, og som utenforstående kan bli ørlite svimmel av. Det er kanskje litt søtt å se på, men hvor blind er det lov å være? Ser hun ikke at han fremdeles kaster lange blikk i andres retning, og hvordan kan han innbille seg at hun vil gi fra seg selvråderetten?