Røde Herman

Navn: Herman Kristoffersen Alder: 50 Yrke: Feier

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I disse overgangstider registrerer vi en bemerkelsesverdig og helt vederlagsfri politisk «transfer» i nord: Feier-Herman var revolusjonær frontfigur med forakt for alt Ap-pamperi. Nå er han blitt Arbeiderparti-mann og favoritt til ordførerjobben i Tromsø. På 70- og 80-tallet var han lykkelig som liten i minipartiet RV, som riktignok gjorde gode lokalvalg med Herman som murbrekker. På folkemunne ble han Røde Herman. Men det ble for trangt i AKP-sekten, han forlot de rene og ranke etter et voldsomt oppgjør på RV-landsmøtet i 89. Nå har altså Ap-strategene tilgitt ham alle fortidas synder, ikke minst fordi Herman har bedre talegaver og velgertekke enn de fleste. Hvem husker vel i dag rabulisten som en gang snøt Ap for ordførermakta da RV satt på vippen og stemte blankt, til Erlend Rians store glede? Sannelig finnes det ikke tilgivelse for slikt også.Hans proletære CV er alldeles strøken. Han har reist til sjøs, og som feier har han vandret over de fleste hustak i byen, et poeng hans nye parti vet å benytte i valgkampanjen. Slagordet lå i dagen: Nye koster feier best.«Byguten» Herman er utpreget jovial, har stor omgangskrets og er en hyppig kafégjest. Han er jo tromsøværing, og elsker å løse verdensproblemer over en øl eller to. Slik unnfanges også gjerne en slagferdig replikk eller et politisk argument til seinere bruk.Men han har også opplevd et stort tap i sitt liv, hans eneste sønn omkom nylig i en tragisk trafikkulykke. Om det har han sagt at «urverket i livet brøt sammen». Hans venner mener sorgen har gjort ham til et enda mer ydmykt og raust menneske. De friske standpunktene er færre enn før, gamle stalinist-venner vil ha det til at ambisjonene nå er større enn visjonene. Uansett kan det ikke herske tvil om at mannen har vist en usedvanlig evne til å fornye seg. Og etter 22 år med borgerlig Tromsø-styre, skal det stort lederskap til for å samle Tromsø Ap, som så ofte har nedkjempet seg sjøl med intriger og bitter personkrangel. Verken rikfolk i villastrøk eller NHO-sjefer frykter en fordums AKP-aktivist med ordførerkjede rundt halsen. For da hans ml-kamerater hyllet despoter i fjerne land, foretrakk Herman heller jordnære debatter om boligbygging og sentrumsveier i Tromsø. Han har alltid vært en folkelig sosialist, og ingen virkelighetsfjern Pol Pot-tilbeder. Så gjenstår bare velgernes dom.