Rødgrønn virkelighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå vet vi hvordan budsjettet for neste år vil bli. Finansminister Kristin Halvorsens framleggelse av endringsmeldingen til den avgåtte Bondevik-

regjeringens budsjett var Stortingets første møte med en regjering som har flertallet i ryggen og som vet at den får sine forslag igjennom. Det fører til forutsigelighet og ryddighet. Opposisjonens kommentarer avgis i visshet om at det er intet de kan gjøre med dette. Det skal ikke være noen forhandlinger andre steder enn på den ytterste marginalen der det kan tenkes at noen klarere å lobbe seg til en minimal endring. Sånn sett var gårsdagen et slags velkommen til en rødgrønn virkelighet.

Men i denne omgang er det bare en liten justering. Realiteten er at landet neste år styres etter hovedlinjene i Bondevikregjeringens budsjett. Regjeringen flytter på under to prosent av budsjettet, men den oppnår å signalisere en kursendring. Skatter og avgifter skjerpes med 6,4 milliarder kroner i forhold til Bondevik-budsjettet. 5,7 milliarder av dette går som frie inntekter til kommunene som er budsjettets suverene vinner. Regjeringen beholder stramheten i budsjettet og Kristin Halvorsen er som finansminister markert mer opptatt av renteutvikling enn hun var i opposisjon.

Budsjettendringene fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft i offentlig sektor som på sikt kan føre til lønnsøkninger, stigende rente og sterkere krone som presser eksportnæringer. Når kritikerne må ty til kritikk av et mulig framtidsscenario, viser det at budsjettet inneholder lite dramatikk. Kursendringen er der, men den er forsiktig, bare såvidt over midtstreken fra styrbord over til babord.

Under presentasjonen av forskningskapitlet snublet finansministeren stygt. Hun forsøkte å dekke over svekkelsen av forskningsfondet med at Bondevik-regjeringen her med sleipe triks hadde slengt på 25 milliarder mer enn de hadde ment før de tapte valget. Det vet hun vel lite om, men uansett kan hun ikke dekke over at forskningen får færre midler fra fondet neste år. Det holder ikke å kompensere med luftige løfter om andre bevilgninger til forskning. De må bevilges først.