STØRST IGJEN: Snittet av åtte meningsmålinger som er publisert i august viser at Jonas Gahr Støres Ap igjen er landets største parti. For første gang siden stortingsvalget i fjor høst har Erna Solbergs (H) blokk ikke flertall på snittet av målingene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
STØRST IGJEN: Snittet av åtte meningsmålinger som er publisert i august viser at Jonas Gahr Støres Ap igjen er landets største parti. For første gang siden stortingsvalget i fjor høst har Erna Solbergs (H) blokk ikke flertall på snittet av målingene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpixVis mer

Rødgrønt flertall for første gang siden stortingsvalget

Arbeiderpartiet er større enn Høyre, og de rødgrønne har flertall for første gang siden før stortingsvalget i fjor høst på snittet av meningsmålingene i august.

Jonas Gahr Støre leder landets største parti for første gang siden oktober i fjor, ifølge Poll of polls gjennomsnittsberegning av åtte meningsmålinger i august.

Ap går fram 2,9 prosentpoeng fra juni til 26,1 prosent i august. Samtidig synker Høyres oppslutning 1,4 prosentpoeng til 25,8 prosent.

- Dette er hyggelige tall og en bekreftelse på den positive trenden vi har sett på alle målinger etter sommeren. Samtidig er det veldig motiverende å se at det er grunnlag for et rødgrønt flertall, sier Ap-nestleder Hadia Tajik til NTB.

Borgerlige fem bak

Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre ville sammen med KrF fått 80 mandater på Stortinget dersom august-snittet hadde vært valg. Det er fem mandater under det som trengs for å sikre flertall for et regjeringsprosjekt.

Fra januar i år er nedgangen for de fire borgerlige partene på hele 13 mandater. Samme måned som striden rundt nå avgåtte Ap-nestleder Trond Giske var på det mest intense, fikk Høyre et snitt på 29 prosent og Arbeiderpartiet sjeldent lave 22,4 prosent. Blokkfordelingen var 93–76 i statsminister Erna Solbergs (H) favør.

Venstre under

Venstre synker under sperregrensen med en oppslutning på 3,8 prosent i august. Det ville gitt en stortingsgruppe på bare to – noe som bidrar sterkt til at det borgerlige flertallet svinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Marginene er små, men Venstre er over sperregrensen på bare to av de åtte målingene i august.

Men selv om Venstre skulle kommet like over sperregrensen på 4 prosent, viser en beregning at de borgerlige likevel ikke ville fått stortingsflertall.

Samtidig berger KrF seg så vidt med 4,2 prosent. KrF ender under 4-tallet på tre av de åtte målingene i august. Feilmargin for både Venstre og KrF er pluss-minus 0,4 prosentpoeng i utvalget som totalt er på 7.742 spurte.

Sp utfordrer Frp

På borgerlig side taper også Fremskrittspartiet terreng. Frp er nede på 12,8 prosent (-0,6) i august. Det er den laveste oppslutningen for Siv Jensens Frp siden november 2016. Gjennom hele våren lå Frp på et nivå rundt 15-tallet. Toppen ble nådd med 15,8 prosent i april, måneden etter uroen som førte til at Sylvi Listhaug måtte ut av regjeringen.

Samtidig utfordrer Senterpartiet Frps posisjon om å være landets tredje største parti. Sp går fram 0,7 prosentpoeng fra juni til 11,7 prosent i august. Det er Sps sterkeste måned siden juni i fjor.

Rødt over

Rødt ender med et august-snitt på 4,6 prosent, mot 4,8 prosent i juni. Partiet har dermed løftet seg fra et nivå rundt 3-tallet fra starten av året. Med en tilsvarende oppslutning i et stortingsvalg, ville partileder og eneste stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fått sju nye kolleger på Stortinget.

Den andre enmannsgruppen, MDGs Une Bastholm, ville måttet fortsette som enslig svale. Snittet i august på 3,1 prosent tilsier i praksis uendret oppslutning sammenlignet med nivået i vårhalvåret.

SVs snitt på 6,7 prosent er 0,5 svakere enn i juni og den nest svakeste måneden for Audun Lysbakkens parti siden oktober i fjor.