Rødhette og ulven

Årets beitesesong har til nå kostet et titall sauer og to bjørner livet. Bjørnene Läfto i Åmli og nå sist Sigvart i Lierne ble skutt etter å ha gått løs på forsvarsløse sauer. Og jegerne feires nærmest som krigshelter etter en stor seier over fienden. Først i køen av gratulanter står gjerne ordføreren som tenker på gjenvalg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste årenes økning i bestanden av ulv, bjørn, jerv og gaupe har skjerpet konflikten mellom sauebønder og dem som vil bevare en rovdyrbestand. Og for all del: Konflikten er en en realitet. Jeg mistenker ikke sauebønder i for eksempel Lierne for ikke å være oppriktige når de gråtkvalt forteller om grusomheten som dyra deres utsettes for når bjørnen slår til. Eller at de driver bevisst svartmaling når de sier at bjørn og ulv er i ferd med å utradere næringen. Men det er likevel grunn til å stille spørsmål om ikke bjørnens betydning som trussel og fiende kommer helt ut av proporsjoner sett fra Lierne eller Engerdal? Er bjørnen en slags trojansk hest for deler av Distrikts-Norge med kulturmotsetninger og by- land-konflikt inne i seg?

  • Det er liten tvil om at Grimms eventyr om Rødhette og ulven har gjort rovdyra en bjørnetjeneste. Jegeren i eventyret som redder bestemor og Rødhette ut av ulvens vom kan ses på som et slags ideal for bjørnejegerne som går ut for å redde sauene fra de grusomme dyra. Eli-Margareta Haugen, kona til Martin Haugen som skjøt bjørnen i Lierne, sier til Nationen at «vi forhindret et blodbad» og «som sauebønder har vi ansvar for mange liv, i denne situasjonen var det spørsmål om å ta det ansvaret». Hun snakker som om den virkelig store fienden er slått tilbake.
  • Da statssekretæren i Miljøverndepartementet for noen år siden var på befaring i et av distriktene som er plaget av rovdyr, gikk de på et maltraktert lam som lå i heia. - Se, bjørnen driver med dyreplageri, sa en av de lokale bøndene til statssekretæren, som syntes det var noe underlig å beskylde en bjørn for å drive dyreplageri. Hva annet kan vi vente av et rovdyr? Det blir helt vanvittig når man snakker om at man hindrer blodbad eller dyreplageri når man dreper en bjørn. Man måler villdyret nærmest etter vår moralske standard. Man kan ikke forvente at bjørnen skal følge budet: Du skal ikke slå i hjel! Det er mot dens natur. Bjørnen er ikke grunnleggende ond.
  • Kampen mot ulv og bjørn ser ut til å skape et fantastisk samhold i bygda. Fienden er foruten villdyret selvsagt byfolk, særlig naturvernere og departementene. Vi står overfor et grunnleggende forskjellig syn på natur og friområder. Vi byfolk betrakter naturen først og fremst som et område til rekreasjon som skal være så uberørt som mulig. For bygdefolket utgjør naturen tradisjonelt grunnlaget for å hente ut ressurser og drive næring. Kanskje er denne kulturkonflikten viktigere for rovdyrmotstanden enn den skaden dyra gjør?
  • Med de små rovdyrstammene vi har i dag, kan en umulig si at dyra truer livsgrunnlaget for sauebønder. At norske steinrøyser, skrenter, sykdom og ikke minst biltrafikk tar livet av fem ganger så mange sauer som rovdyra, blir sjelden omtalt som en grunnleggende trussel. Av landets 2,2 millioner sauer på beite dør 100000 av naturlige årsaker eller på grunn av ulykker, mens det betales ut rovdyrerstatning for mellom 20000 og 30000 sau. Det følelsesmessige engasjementet blant bønder på vegne av sauer som faller utfor og blir liggende døende, må betegnes som ubetydelig i forhold til ulvens ofre.
  • Rovdyrkonflikten bør få oss til å tenke gjennom vår plass i naturen - i kretsløpet. Mens man for hundre år siden ikke tenkte over problemet med å utrydde arter, er vi i dag opptatt av å bevare hele stammer av dyr. Det holder ikke lenger moralsk og etisk med at vi beholder en enslig streifende ulv eller en luskende bamse for å ha god samvittighet. Vårt intellekt pålegger oss et ansvar for å tenke helhet. Det kan ikke være slik at et dyr som tilfeldigvis er eid av en bonde, har større (dyre)verd enn et villdyr.
  • Hvis rovdyra hadde holdt seg unna sauer og tatt for seg av vår naturlige fauna, ville den kunne ha levd lykkelig i landet. Så mitt råd til bamsen er derfor: Ta elg i stedet!