Rødrussen mot blårussen igjen?

Det er ikke riktig at universitetet bare utdanner byråkrater, slik statsråd Victor Norman åpenbart tror.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeidsminister Victor D. Norman hevdet like før påske at universitetene bare utdanner byråkrater og helsearbeidere som ikke kan brukes i næringslivet. Han skriver seg dermed inn i en lang og veldig norsk tradisjon for gjensidig mistenkeliggjøring mellom næringslivet og akademia.

Næringslivsfolk har i lang tid oppfattet akademikeren som en sær teoretiker, totalt ubrukelig til å utføre et realt arbeid, og fullstendig umulig å samarbeide med. En asosial einstøing stappfull av kritiske motforestillinger som forhindrer at nødvendige avgjørelser tas. På den andre siden har vi akademikernes skepsis til de kjappe pengeflytterne, med italiensk knirk i polerte sko, silkeslips og kredittkort. Folk som aldri har hatt et litterært verk på nattbordet, men avreagerer med golf eller ekstremsport, og med en samfunnsforståelse som begrenser seg til kunnskaper om bånnlinja.

Stivnet

Slike holdninger har ført til at Norge i lang tid har hatt et segregert og stivnet arbeidsmarked, der næringslivet holder seg med sivilingeniører, siviløkonomer og bedriftsøkonomer, mens universitetskandidatene går til offentlig sektor. Rødrussen mot blårussen. Men i de siste årene har dette faktisk endret seg! Begge parter har modnet og har begynt å se på hverandre med mer nysgjerrighet og respekt. Vi er forundret over at Norman ikke har fått med seg disse endringene, og at han nå velger å bruke sin energi på å gjenreise gamle fiendebilder som ingen er tjent med.

På Universitetet i Oslo har vi i ti år arbeidet for å synliggjøre akademisk kompetanse overfor arbeidslivet, blant annet gjennom opprettelsen av et Karrieresenter. Et stort arbeid har vært lagt ned for å stimulere næringslivet til å besøke universitetet og rekruttere kandidater herfra. Nå ser vi resultater, godt hjulpet av samfunnsmessige endringer. Globaliseringen av markedene, endringer i produksjonen fra varer til kunnskap og tjenester, samt økt kamp om kompetansen har ført til at næringslivet nå i større grad oppsøker universitetsmiljøet på jakt etter mangfoldig kompetanse.

Bredt spekter

På Arbeidslivsdagen ved Universitetet i Oslo sist høst deltok over 50 virksomheter fra et bredt spekter av bransjer. Mange kommer tilbake nettopp fordi de har valgt å rekruttere annerledes kompetanse, og er svært fornøyde. De liker den faglige tyngden og motivasjonen universitetskandidatene har. De trenger folk som er sultne på kunnskap og som ønsker å bidra. De grunnleggende metodiske ferdighetene og kunnskapene kandidatene besitter, er sentrale. Verktøyfag tilpasset behovene til en bestemt bedrift kan kandidatene lære i jobben. Disse endrer seg over tid og er forskjellige fra virksomhet til virksomhet.

Det er altså ikke riktig at universitetet bare utdanner byråkrater. Universitetet utdanner kandidater med kompetanse som passer inn i alle deler av arbeidslivet. Hittil har offentlig forvaltning vært flinkest til å anvende universitetskompetansen, men nå kommer altså fremtidsrettede private firmaer stadig mer på banen. En undersøkelse av uteksaminerte cand.mag.-er fra Det historisk-filosofiske fakultet viser at omkring 40% arbeider i privat sektor. Universitetet har opprettet prosjektstudier der studentgrupper løser oppgaver for eksterne virksomheter, og tilbakemeldingene fra både privat og offentlig sektor er unisont positive: Studentene setter seg raskt inn i nye og komplekse problemstillinger og bringer inn nye løsningsperspektiver. Våre kandidater er populære hos de store konsulentfirmaene. Større konsern med traineeprogrammer velger en stadig økende andel universitetskandidater, framfor bare å sikte mot NHH og BI. I disse bransjene arbeider man slik et mangfoldig marked krever: Folk med ulik kompetanse settes sammen i team eller prosjekter, og komplekse utfordringer belyses utfra ulike perspektiver.

Forbedres

Vi kan opplagt komme lenger. Det finnes flere områder hvor universitetsstudiene kan forbedres. Nettopp i disse dager er det derfor et omfattende reformarbeid på gang ved universitetet, under navnet «Kvalitetsreformen». Hensikten er å gjøre læringen mer variert og effektiv gjennom etablering av både spissede og tverrfaglige studieprogrammer - bygget på et solid kunnskapsfundament.

Samfunnet trenger at vi fortsetter arbeidet med å bringe sammen næringsliv og akademia. Vi må hente ut det beste av begge kulturer - og trekke veksler på forskjellene. Denne gjensidige kunnskapsutviklingen må skje i arbeidslivet.