Rødseths ord mot politiets

ÅLESUND (NTB): Hvem er mest troverdig, Sveinung Rødseth eller politimannen som avhørte ham i 1981? De to husker avhørssituasjonen for 16 år siden helt forskjellig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dagens rettsmøte i Ålesund kunne nåværende politiavdelingssjef Oddvin Gjøsund fortelle at Rødseth virket tydelig lettet etter den første tilståelsen i 1981. Han gråt også litt. Gjøsund tolket det slik at han gråt over det han hadde gjort mot datteren Therese. Gjøsund avhørte Rødseth i 1981.

  Så langt har dommerne som skal avgjøre om Rødseth var skyldig i det han ble dømt for i 1982, eller eventuelt skyldig i legemsfornærmelse, to ulike historier å forholde seg til. Sveinung Rødseth fortsetter kampen for frifinnelse i retten, og det er en kamp mot sine tidligere forklaringer han kjemper.

Ut av glattcella

I går kritiserte Rødseth daværende politibetjent Gjøsund for press og for å ha lagt ordene i munnen på ham under avhørene. Han beskyldte også Gjøsund for uriktig å fortelle at Therese var død på grunn av brudd på hodeskallen. Rødseth mener også at politimannen sa at kona hadde forklart seg annerledes enn ham selv, uten at dette var tilfelle. Rødseth ble lei og ga Gjøsund, ifølge egen forklaring for retten, en feilaktig fremstilling av det som hadde skjedd slik at kona May-Britt skulle slippe ut av glattcella. Samtidig håpet han at hans egen avhørssituasjon ville bli lettere.

  Gjøsund avviste for retten at han hadde presset Rødseth til en tilståelse. Han avviste bestemt at han hadde lagt ord i munnen på ham, og at flere ord og uttrykk i hermetegn i de til sammen 12 forklaringene var Rødseths egne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

  Oddvin Gjøsund var helt bestemt da han sa at han ikke hadde benyttet seg av noen «splitt og hersk»-taktikk ved å fortelle til Sveinung Rødseth at hans kone hadde forklart seg annerledes. Han tilbakeviste at Rødseth hadde fått vite av ham at Therese var død som følge av brudd på hjerneskallen.

  Ord og uttrykk som at Rødseth «ristet barnet» og «det sprakk for ham» er Rødseths egne, fortalte Gjøsund i retten.

Ingen rettelser

Rødseths forsvarer Harald Stabell spurte Gjøsund ut om en bruk av anførselstegn i politiforklaringene som ikke virket konsekvent, og lagmann Olaf Jakhelln undret seg over et utsagn fra Gjøsund om at Rødseth aldri var uenig i noen av politiforklaringene han skrev ned.

  - Noen kan kanskje mene at det er litt rart at det i en hel bunke med avhør ikke var et eneste ord som Rødseth ville ha endret, sa lagmannen.

  - Gadd han å høre på opplesingen, fortsatte lagmannen.

  Sentralt i vitneavhøret av politavdelingssjef Gjøsund sto også spørsmålet om Rødseth ble gjort oppmerksom på sine formelle rettigheter. Rødseth gjennomgikk det ene lange avhøret etter det andre uten forsvarer til stede.

Et uhell

Både Gjøsund og en annen polititjenestemann som deltok i den innledende etterforskningen av Rødseth-saken i 1981, nåværende politiavdelingssjef Kåre Hanken, sa i retten i Ålesund tirsdag at de til å begynne med arbeidet ut fra at det hadde skjedd et uhell med Therese. Rødseth ble foreholdt denne muligheten, uten å gi politifolkene holdepunkter for noe slikt.

  Professor Gjertsen ved Gades institutt, som foretok den rettslige obduksjonen av den døde Therese, fastslo at den fem måneder gamle jenta døde av blødninger under den harde hjernehinnen og at hun hadde fått minst to støt mot hodet. Gjertsen ga uttrykk for at barnet ikke kunne ha påført seg selv denne skaden, men at den hadde kommet som ytre påvirkning i form av vold og at jenta var blitt utsatt for «systematisk barnemishandling». Dette siste uttrykket ble trukket tilbake av Gjertsen under saken for Frostating lagmannsrett i 1982.