ØNSKET DEBATT: Rødt var eneste parti som i dag er på Stortinget som var i mot Nato-bombinen av Libya. I dag fikk Moxnes ikke debattert saken. Foto: Heiko Junge / Scanpix
ØNSKET DEBATT: Rødt var eneste parti som i dag er på Stortinget som var i mot Nato-bombinen av Libya. I dag fikk Moxnes ikke debattert saken. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

Norges bombing av Libya

Rødt-Moxnes raste: - Det å gå til krig er alvorlig

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide delte fire dilemmaer for framtidig norsk krigsinnsats. Men debatt ble det ikke i dag.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) redegjorde i dag for regjeringens Libya-rapport, som kom i september.

Men representantene fikk ikke diskutert redegjørelsen i dag, i stedet blir den sendt direkte til utenriks- og forsvarskomiteen.

SMS-beslutning

Det fikk Rødt-leder Bjørnar Moxnes til å reagere fra Stortingets talerstol.

- Det er for lite åpen debatt om utenrikspolitikk i Stortinget. Det å gå til krig er en av de mest alvorlige beslutninger en stat kan ta. Da man tok beslutningen, dels med SMS-er mellom statsrådene, var det ingen åpen debatt på Stortinget, sa Moxnes.

Moxnes fikk støtte fra SV-leder Audun Lysbakken, men Anniken Huitfeldt (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp) og Michael Tetzschner (H) sørget for at Norges bombing av Libya ikke blir debattert før etter komitébehandlingen.

Moxnes trakk i sitt innlegg fram at krigens katastrofale konsekvenser for Libya og regionen taler for at saken bør debatteres åpent allerede nå.

- Det vil være en dårlig start hvis bare politikere som støttet krigen kommer til ordet i Stortinget i dag, sa Moxnes.

Men slik ble det.

I redegjørelsen fra utenriksministeren fastslo Søreide at beslutningen om Norges deltakelse i Natos intervensjon i Libya var lovlige. SV-leder Lysbakken mener man bør ha en åpen debatt i forkant neste gang det er aktuelt for Norge å delta i militære operasjoner.

- Stortinget må lære av Libya-krigen, da må vi endre måte vi tar beslutninger om å gå til krig. De kan ikke lenger tas i lukkede rom. Jeg er glad utenriksministeren understreker at Stortinget står fritt til å endre dette.

- SV vil ha debatt og votering i åpent storting før krigsdeltakelse, slik de gjør i Danmark. Det skylder vi norske soldater som blir sendt på farlige oppdrag. Vi vil igjen foreslå dette, når Libya-rapporten skal behandles i Stortinget, skriver Lysbakken i en epost til Dagbladet

Advarte mot etterpåklokskap

I utenriksminister Søreides redegjørelse ble det advart mot å trekke fram situasjonen i Libya i dag når man vurderer om Norge handlet riktig i mars 2011 da man støttet NATO-operasjonen i Libya.

- Forsøk på kontrafaktiske konklusjoner om hva som hadde skjedd uten en militær intervensjon i Libya vil jeg advare mot. Slik etterpåklokskap var ikke en del av Stoltenberg II-regjeringens beslutningsgrunnlag i mars 2011. Slik det heller ikke var for FNs sikkerhetsråd, sa utenriksminister Søreide til Stortinget.

Søreides fire dilemmaer

Søreide trakk fram i sin redegjørelse fire dilemmaer man står overfor når man skal avgjøre om man skal gå til militære operasjoner eller ikke.

Dilemma én: Å handle eller ikke å handle

Søreide påpekte at det å ikke gjøre noe også kan få katastrofale konsekvenser, og trakk fram to eksempler: Srebrenica og Rwanda.

- Det er viktig å huske at det å ikke handle også er et valg som har konsekvenser. Den rådende oppfatningen i 2011 var at verdenssamfunnet faktisk hadde en sjanse til å forhindre alvorlige overgrep i Benghazi. Det samlet Sikkerhetsrådet seg om, og Rådet vedtok sitt mandat, sa Søreide.

Dilemma to: Når er informasjonen god nok

Søreide sa til Stortinget at Norge i stor grad baserte seg på informasjon fra FN, Nato, enkeltallierte og andre kilder.

- Jeg anser det som meget viktig – noe denne regjeringen også har lagt stor vekt på – å ha en selvstendig norsk vurdering av situasjonen og risikofaktorer, sa Søreide.

Dilemma tre: Ikke kontroll på krigens konsekvenser

Søreide presiserer at målsettingen med de militære operasjonene i Libya var å beskytte sivile - ikke regimeendring i Libya.

Men Petersen-rapporten, som kom i september, mener imidlertid at det må ha blitt åpenbart for norske myndigheter underveis i Nato-operasjonen at regimeendring ville bli en konsekvens av operasjonen.

Søreide mener det er viktig at man har mulighet til å endre mening underveis, og trekker fram at regjeringen nettopp har gjort dette i konflikten i Syria.

- Det sentrale, etter min oppfatning, er at man har systemer som gjør det mulig å revurdere situasjonen hvis den endrer seg underveis. De endringene vi har foretatt flere ganger i innretningen på vårt bidrag i anti-Isil-koalisjonen viser at denne regjeringen er bevisst på dette, sa Søreide.

Dilemma fire: Norges rolle innenfor en bredere internasjonal innsats

Søreide mener vi også har lært av Libya-operasjonen at det er viktig for Norge å kunne trekke seg ut.

- Vi er i den store sammenhengen et lite land, og vi må alltid sikre at det vi gjør er i tråd med den politikken vi ønsker at Norge skal føre.

- Det er dermed viktig med en exitstrategi for vår egen innsats. Vi må alltid formulere klare mål for den militære innsatsen og sette tydelige rammer for når vi skal trekke oss ut, sa Søreide.

SELGES TIL HØYSTBYDENDE: CNN dokumenterer her slaveauksjoner i dagens Libya. Video: CNNVis mer Vis mer