RUSSLAND: Rødts og SVs velgere mener i større grad enn andre at den norske regjeringen er for streng overfor Russland. Her er Rødt-leder Bjørnar Moxnes og SV-leder Audun Lysbakken i vandrehallen på Stortinget.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
RUSSLAND: Rødts og SVs velgere mener i større grad enn andre at den norske regjeringen er for streng overfor Russland. Her er Rødt-leder Bjørnar Moxnes og SV-leder Audun Lysbakken i vandrehallen på Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

I Rødt og SV mener mange at Norge er for strenge i politikken mot Russland

Rødt og SV skiller seg ut i synet på Russland: - Et venstresidefenomen

Sju av ti nordmenn sier nei til å myke opp politikken overfor Russland. Men i SV og Rødt er det mange som mener at Norge er for strenge.

- Det er et generelt venstresidefenomen at man er mer kritisk til egne samfunn og vestlige land enn man er overfor autoritære stater, sier Høyres utenrikspolitiske talsperson Michael Tetzschner til Dagbladet.

- Dette mønsteret kjenner vi igjen fra den kalde krigen. Da var mange på venstresiden unnskyldende overfor Sovjetunionen, fortsetter han.

VENSTRESIDEFENOMEN: Høyres Michael Tetzschner mener Rødt- og SV-velgernes holdning til Russland er et venstresidefenomen. Foto: Vidar Ruud /NTB Scanpix.
VENSTRESIDEFENOMEN: Høyres Michael Tetzschner mener Rødt- og SV-velgernes holdning til Russland er et venstresidefenomen. Foto: Vidar Ruud /NTB Scanpix. Vis mer

SV-leder Audun Lysbakken har en annen forklaring på tallene som framgår i en undersøkelse Ipsos har gjennomført for Dagbladet.

- Våre velgere har ulikt syn på om sanksjonene bør bli strengere eller mykere. Det jeg tror forener dem er ønsket om en mer uavhengig norsk sikkerhetspolitikk, sier Lysbakken.

- Sterk kritikk av det russiske regimet betyr ikke at det er klokt av Norge å la USA øke sin militære tilstedeværelse i nord. Det øker spenningen, og vi mener det er i strid med norske interesser, fortsetter han.

- Vil ikke oppheve sanksjonene

Ipsos har i undersøkelsen stilt følgende spørsmål: «Synes du Norge er for strenge eller for myke i vårt forhold til Russland?»

14 prosent av de spurte svarte «for strenge», 32 prosent svarte «for myke», mens 38 prosent svarte «akkurat passe». 16 prosent svarte at de ikke vet eller har noen mening om saken.

Brutt ned på partitilhørighet svarer 30 prosent av Rødts velgere at Norge er «for strenge», mens 29 prosent oppgir «for myke». Blant SVs velgere er tallene henholdsvis 24 prosent og 28 prosent.

24 prosent av Rødts velgere og 27 prosent SVs mener dagens politikk er akkurat passe, mens 17 og 21 prosent ikke har noen mening.

- Folkerettsbrudd må få konsekvenser, derfor har vi hele veien ment at tydelige reaksjoner mot Russland for annekteringen av Krim er riktig. Det er nødvendig å fordømme en stormakt som tar seg til rette militært på denne måten, og SV har ikke foreslått å oppheve sanksjonene, understreker Lysbakken.

- For myke

Til tross for at Høyre både har statsministeren og utenriksministeren i dagens regjering, oppgir 42 prosent av partiets velgere at Norge er «for myke» med Russland, mens kun 11 prosent mener Norge er «for strenge». 41 prosent mener dagens politikk er akkurat passe.

Blant Frps velgere svarer 41 prosent «for myke», 36 prosent «akkurat passe» og 20 prosent «for strenge». Ingen andre partier enn Rødt, SV og Frp har en svarandel som her overstiger 20 prosent.

Blant dem som stemmer Ap, Venstre og Sp mener 44 prosent at politikken overfor Russland er «akkurat passe». For MDGs vedkommende er andelen 46 prosent. Andelen som oppgir at Norge er «for strenge» er 11 prosent i Ap, 14 prosent i Sp, 18 prosent i MDG, 17 prosent i KrF og 14 prosent i Venstre.

Hagen og Willoch

Høyre-nestor Kåre Willoch har i flere sammenhenger, senest overfor Klassekampen før jul, har tatt til orde for en utløpsdato på sanksjonene mot Russland. Slike signaler vil ikke Tetzschner høre snakk om.

- Kåre Willoch snakker ikke på vegne av andre enn seg selv i denne saken. Her er Willoch og Høyre to forskjellige ting. Vår holdning er klar: Å godta den russiske maktbruken på Krim, er 30-årene om igjen, sier Tetzschner til Dagbladet.

I Fremskrittspartiet har Carl I. Hagen tydelig tatt til orde for en ny orientering i forholdet til Russland. Han mener Norge bør anerkjenne Krim som russisk territorium og argumenterte for sitt syn i en kronikk i VG nylig.

I valget mellom de to gamle kamphanene i norsk politikk velger SV-leder Audun Lysbakken Høyre-mannen Willoch framfor Frps Carl I. Hagen.

- Jeg mener Willoch sier mye fornuftig, og er enig med ham i at vi trenger en politikk for avspenning. Hagen, derimot, høres ut som han egentlig har litt sans for det autoritære, nasjonalkonservative regimet i Moskva. Det har ikke SV, sier han.

Kritisk til Rødt

Høyres Michael Tetzschner anklager Rødt for å ha «lagt til grunn» den russiske holdningen til Ukraina etter anneksjonen av Krim.

Han viser blant annet til Øystein Bogens bok «Putins hemmelige krig mot Vesten» og et innlegg fra Rødt-leder Bjørnar Moxnes i 2014, som også er blitt angrepet av Civitas Bård Larsen.

I innlegget som sto på trykk i Klassekampen 10. mars 2014 tok Moxnes til orde for et «tredje standpunkt» og beskrev det som sterkt beklagelig at Norges daværende utenriksminister Børge Brende «kun kritiserer Russland, og slik følger opp den norske tradisjonen med å stille seg lojalt bak amerikanerne.»

- EU og USAs innblanding i protestbevegelsen mot Janukovitsj-regimet ga fritt spillerom for de militante, høyreekstreme kreftene som tvang fram regimeskiftet 22. februar, framholdt Moxnes.

- Sier mer om Høyre

Rødt-leder Bjørnar Moxnes påpeker overfor Dagbladet at partiet hele tiden har vært tydelig i sin fordømmelse av Russlands brudd på folkeretten i forbindelse med anneksjonen av Krim.

- Det sier vel mest om partiet Høyres blinde lojalitet til Washington at de holder seg med en utenrikspolitisk talsperson som prøver å stemple andres legitime meninger som medløperi for Putin, sier Moxnes om kritikken fra Tetzschner.

Rødt-lederen mener Willoch har rett når han sier at sanksjonene aldri var ment å være permanente, og at spørsmålet om å oppheve dem før eller siden må komme opp.

- Det gjør naturligvis ikke Willoch til en person som er mer kritisk til Norge enn til autoritære stater, like lite som det er tilfellet med Rødt, sier Moxnes.

- Dobbeltmoral

På spørsmål om hvordan han tolker Ipsos-tallene, peker Rødt-lederen på at mange av velgerne hans trolig er bekymret for at økt spenning mellom NATO er i ferd med å verden inn i en ny kald krig.

- Jeg tror en del også gjennomskuer den norske regjeringas dobbeltmoral når det gjelder Folkeretten. Det gjelder én regel for NATO, og en annen for alle andre. Vi husker bombekrigene mot Jugoslavia og Libya, og ikke minst den ulovlige krigen mot Irak, sier han.

- Mange ser nok også at Norges sikkerhet svekkes når vi trekkes mer direkte inn i rivaliseringa mellom Trump og Putin, blant annet gjennom det historiske bruddet på basepolitikken ved at vi nå har amerikanske militærbaser på norsk jord i fredstid, fortsetter Moxnes.

Regjeringen har gjentatte ganger avvist at den amerikanske tilstedeværelsen på Værnes er brudd på baseerklæringen fra 1949, som sier at det ikke skal være fremmede militærbaser i Norge i fredstid.