Røffe Rudys ryddegutter

NEW YORK (Dagbladet): José stakk av fra Lima for 18 år siden. Han lå gjemt i en container i en båt i ti dager før han stupte ut i New Yorks iskalde East River, og levde blant hjemløse og fylliker. Han fant trikset for å skaffe seg penger ved å lage en plakat hvor det sto: Send meg hjem til Mars.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag har José et pent hjem i Queens, han har bil, kone, tre barn og overlever ved å jobbe 12 timer sju dager i uka. Jose siterer fra Hamlet og elsker Shakespeare. Snart skal han klare å ta testen som spansk tolk for rettsvesenet. José er den amerikanske drømmen. Den vellykte. Men den koster beinhardt slit og vil aldri gi ham onkel Skrues pengebinge.

«Når noen sier de er halvt irsk og halvt italiensk og kvart et eller annet, er mitt svar noe annet. Jeg sier som regel at jeg er 90 prosent vann og ti prosent kjøtt,» forteller José.

  • Selv er jeg på vei for å høre borgermester Rudy Giuliani fortelle om hvordan han har gjort New York til USAs sikreste storby. Og det har han faktisk klart. Hvordan han som den reneste tante Sofie har fått røverne til å rydde og vaske og ta seg sammen, har likevel sine skyggesider. Noen mener Røffe Rudy lykkes ved å lage en brutal politistat.
  • For å komme inn i rådhuset og oppleve Rudys suksess-plansjer, må vi forsere pistolpolitiet og høye gitter. Hele rådhuset er gjerdet inn som om man venter stormangrep. Rudy tar ingen sjanser. Skal den norske justiskomiteen hilse på Rudy, vil de nok rynke på nesa. Kanskje får de ad omveier høre om planene han hadde om å lage en bunkers til millioner av kroner midt i New York også. Derfra skulle han styre forsvaret av byen. Karikaturtegnerne hadde store dager da bunkersen sto på dagsordenen. Den skarpeste var en bukkende tjener som meldte fra til Rudy at en dame som het Eva Braun ville snakke med ham.
  • Men det er ikke bunkersen som plager New York i disse dager. Det er drapet på Amadou Diallo. Den 22 år gamle vestafrikaneren sto ubevæpnet med ryggen til da fire spesialpolitifolk fra NYPD pepret ham med 41 kuler, hvorav 19 traff. Den stille og religiøse gateselgeren kunne nesten ikke snakke engelsk og tilbrakte dagene på Union Square hvor han solgte videoer. I motsetning til José ble han aldri en amerikansk drøm. Han ble derimot et offer for Giulianis litt for ivrige ryddegutter. Og selv om også han besto av 90 prosent vann og ti prosent kjøtt, var han svart. Det ulmende raseriet mot NYPD-politiet i Harlem, Bronx og Brooklyn har flammet opp. Mødre raser og er livredde hver dag for at sønnene skal bli drept. Unger står med knyttede never og spør hvorfor hudfarge skal sette merkelappen kriminell på dem.
  • Tre timers togreise fra New York har rasespørsmålet også flammet opp. Her dreier det seg ikke om politivold og drap. Det dreier seg om ord. - Niggardly, sa en offentlig ansatt i Washington da han beskrev budsjettarbeidet. David Howard var hvit i en by som har over 60 prosent svarte. Det er også borgermesteren. Afroamerikanere, som det heter her i USA.
  • Niggardly kommer fra gammelnorsk, påstås det, og det betyr å være sparsommelig. I utgangspunktet har det ingen ting med skjellsordet «nigger» å gjøre, men koblingen virket fornærmende, og Howard mistet jobben. Borgermester Anthony Williams måtte avsette ham for å vise det svarte flertallet i byen at han ikke tolererte rasistiske uttalelser. Da det viste seg at ordet betydde noe helt annet, ble Howard ansatt igjen. Men Howard, som er homofil, viste stor forståelse for opprøret. Han vet vel noe om hvordan det er å omtales med forakt.
  • Å bruke ord som hersketeknikk er ikke noe nytt, men vi aner en framtid med tykke fy-ordbøker hvis man ikke bruker vettet. Verre er det likevel når det er våpen og rå brutalitet som erstatter ordene. Det bør justiskomiteen huske når de får høre de pene ordene uten å se de spente ni millimeter halvautomatiske håndvåpnene med blod på.