Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Røkke Brygge

Endelig noe vi har bruk for.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI ER så gode på fiskeeksport her i landet at den fineste fisken ser vi ikke snurten av. Verdens beste klippfisk, kritthvit og strøken som et nystivet skjortebryst går ut av landet. Selv beholder vi noe gulbrunt griseri. Også fiskeutsalgene forsvinner sammen med den faglige stoltheten. Da fisketorget i Bergen tidligere i år ble tatt i å selge råtten fisk fordi torget manglet moderne kjøleteknologi, var skandalen et faktum. Nå er det snart bare søstrene Hagelin tilbake til å forvalte fisketradisjonene. Og fjordbyen Oslo har sin snart eneste fiskebutikk på Youngstorget, så mange steinkast fra sjøen at så lenge gidder du ikke kaste.

DERFOR etterlyser jeg Oslos fisketorg så snart jeg ser mitt snitt. Sist var da operakampen sto om Vestbanen og jeg ga min stemme til at området skulle brukes til fiskemarked, en slags saluhall for havets delikatesser. Men ble jeg hørt? Ikke før nå. Ikke før tidligere pollockfisker Kjell Inge Røkke, kjent fra om ikke de sju, så i alle fall fra havområdene utenfor Alaska, nå har fått godkjent sin søknad fra direktoratet om å bli innskrevet i fiskermanntallet. Så nå skal her bli ikke bare Røkkes ferske reker mellom Aker Brygge og Rådhusplassen, men en hel fiskebrygge med båter ved kai og, vil jeg tro, landets lekreste fiskeutsalg med levende sjømat i kummer og alt hva hjertet begjærer av slikt som skal ligge utbrettet på knust is, så fast i fisken at verdens glamourmodeller bare kan gå hjem og vugge.

INDRE OSLOFJORD fiskerlag står bak planene, men Røkke har sagt seg villig til å være med på finansieringen. Selvfølgelig. Mannen er heldigvis blitt gammel nok til å tenke på sitt ettermæle. Og da duger bare tidenes fiskebrygge. Nordmenn, pakistanske som møringer, bærer nemlig alle på den samme store drømmen om å strekke seg innover en bugnende fiskedisk for å peke seg ut en lubben sjøaure med frisk rødfarge i gjellene, i det de sier «den der, takk» med et tilfreds sukk. Dette vet Røkke. Han vet at hyttetun, kongeskip og krokodillesko er like forgjengelig som en hvilken som helst Porsche Cayenne. Skal det stå noe igjen etter fiskeren fra Molde må det lukte salt hav, stiv kuling og et lite glass tørr Chablis til fiskesuppa servert direkte fra disken i det Nesoddferja stikker kursen mot sørøst.

MEN FØRST må Røkke skaffe seg fiskekvote i Oslofjorden. Jeg tror det går i orden. Han har nettopp landet en kvote på 100 000 tonn krill i Antarktis. Og i Alaska er pollocken bare et blekt minne om livet i havet der Røkke for fram. Rekefiskeren Røkke, derimot, eller Nye Røkke om du vil, vil gå over i historien som vår lokale velgjører med lommene fulle av varme fiskekaker. Bare vent. Hvis ikke operaen tar seg sammen kan Røkkes arkitekttegnede fiskebrygge og sjømatutsalg med restauranter bli selve landemerket ved innseilingen til Oslo der det blinker i sola som et nyskurt klippfiskflak på berget. Vår ære og vår makt. Endelig på plass.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!