Røkke har gamblet bort sin statskapital

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvordan trodde Kjell Inge Røkke at han skulle slippe unna med det? Gåten i årets påskekrim har engasjert advokater og finanseksperter uten å gi mer tilfredsstillende svar enn når Hercule Poirot de siste ti minuttene nøster opp stadig nye tråder. Ofte er skurken en mann som har gitt seg ut for å være en annen enn han er, men det kan ingen beskylde Røkke for.

Selv ikledd en fagforeningsvennlig fiskerhabitt, har mannen aldri vært vanskelig å få øye på. I hans kjølvann ligger det strødd minoritetsaksjonærer og konkurrenter. Det har vært rettssaker og en dom for bestikkelse av offentlig tjenestemann. Det har vært BA-HR-saken som endte med at firmaets mann Øyvind Eriksen fikk bot for å ha dekket til forholdet mellom Røkke og Tore Tønne, den samme Eriksen som nå er toppsjef i Aker. Bare for å nevne noe.

Det var denne mannen næringsminister Dag Terje Andersen i 2007 skrøt av å ha inngått partnerskap med uten bistand av ekstern ekspertise. Uten å sørge for en avtale som kunne hindre hovedaksjonæren to år seinere i å overkjøre staten og tilsynelatende slippe unna med det. Skandalen begynte der.

Statens styrerepresentant Berit Kjøll i Aker Holding føler seg rundlurt, og Sylvia Brustad er forbanna. De kan stille seg i kø sammen med Jens Stoltenberg som ble lokket til å hylle industrialisten Røkke samme dag de famøse transaksjonene ble kjent. Røkke ba Stoltenberg om unnskyldning for å ha stilt ham i forlegenhet, men det er lite verdt så lenge saksgangen viser at timingen er beretningen om et varslet bakholdsangrep.

Røkke har beredt grunnen lenge. Han har knyttet til seg eks-politikere uten industriell erfaring eller finansekspertise, men med gode kontakter i politikk og fagbevegelse. Han har innsmigret seg hos Ap og LO i ord og handling. I en blandingsøkonomi som den norske, er det ren markedstilpasning. Et rovdyr, har Kåre Willoch kalt ham. Men han var vårt rovdyr, en mann som satset på norsk industri og arbeidsplasser, og som framsto som langsiktig, mens andre investorer sutret og truet med å flagge ut.

Jens Stoltenberg lot seg blende. Han trodde staten var unntatt næringslivets maktfordeling. Nå prøver han å komme seg ut av hjørnet Brustad malte ham inn i da hun forlangte omkamp. En umulighet, ifølge eksperter på selskapsrett, og det syntes Stoltenberg å ha akseptert da han i går ettermiddag la seg på en mindre konfronterende linje. I et valgår gir saken mat ikke bare til jurister, men også opposisjonen, som raser om politisk korrupsjon og riksrett. Nå skal Stoltenberg «rydde opp», mens Røkke signaliserer at han vil betale kontant for aksjene. Partene prøver å unngå et politisk oppgjør.

Det passer Røkke at skytset rettes mot regjeringen, men han har gamblet bort sin egen statskapital. Den prisen må han ha vært villig til å betale. Hvis han trodde han skulle slippe billigere, er det ikke bare regjeringen som har vært naiv.